Kråkstad kirke og kirkegård: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(infoboks)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 29: Linje 29:
| skip          =
| skip          =
| prekestol    =  
| prekestol    =  
| døpefont      =
| døpefont      = 1882
| alter        =
| alter        =
| altertavle    =
| altertavle    = 1882, kopi av Tidemands altertavle i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]].
| sitteplasser  = 200
| sitteplasser  = 200
| diverse      =
| diverse      =
Linje 40: Linje 40:
== Kråkstad kirke ==
== Kråkstad kirke ==
</onlyinclude>
</onlyinclude>
Kråkstad kirke er en langkirke med rundt 200 plasser. Kirken er restaurert og påbygget en rekke ganger; blant annet i 1691, 1801 og 1882. Kommunen har eid kirken siden 1882.  Kirken brant ned etter et lynnedslag i 1801, bare murveggene sto igjen, og den ble gjenreist.  
Kråkstad kirke er en langkirke med rundt 200 plasser. Kirken er restaurert og påbygget en rekke ganger; blant annet i 1691, 1801 og 1882. Kommunen har eid kirken siden 1882.  Kirken brant ned etter et lynnedslag i 1801, bare murveggene sto igjen, og den ble gjenreist.


Ved innredningen etter brannen 1801 fikk kirken prekestolalter med oppgang bak alteret, med Hospitalkirken i Christiania ([[Gamlebyen kirke]]) som forbilde. Ved korets nord- og sørvegg ble oppført gallerier. Bortsett fra deler av altertavlen, er innredningen fra 1882. I 1882 fikk kirken også sitt nåværende, tømrede vesttårn, med hovedinngangen. Årstallet 1882 er også angitt i spiret. </onlyinclude>
Kirken var opprinnelig via til apostelene Peter og Paulus, og hadde vigselsfest 29. januar.
 
Ved innredningen etter brannen 1801 fikk kirken prekestolalter med oppgang bak alteret, med Hospitalkirken i Christiania ([[Gamlebyen kirke]]) som forbilde. Ved korets nord- og sørvegg ble oppført gallerier. Bortsett fra deler av altertavlen, er innredningen fra 1882. Maleriet er fra 1882,og er en kopi av Tidemands altertavle i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo. Det ble under restaureringa også satt inn et nytt orgel, laget av orgelbygger Nielsen. Det kosta 2400 kroner, og ble for det meste betalt av innsamla midler.</onlyinclude>
 
I 1882 fikk kirken også sitt nåværende, tømrede vesttårn, med hovedinngangen. Årstallet 1882 er også angitt i spiret. De to klokkene ble omstøpt etter brannen i 1801; antagelig fordi de ble skada slik at de ikke lenger klang skikkelig. På den minste av dem er dette forklart i en innskrift: «Da Krogstad Hovedkirke den 4de Mai 1801 ved Lynild var bleven ødelagt, blev denne klokke tilligemed den største efter Forlangende af Kirkeværgerne Jens Sigton og Jan Løken støbt af Borge Riise ved Tønsberg 27de Juli 1802».<ref>Sitert fra Østlid, 1929 s. 248.</ref>


Ved siden av kirken ligger [[Kråkstad prestegård]], som er fredet. Hovedbygningen er en to-etasjes laftet tømmerbygning fra 1771. Den ble restaurert i 1922. Til anlegget hører også et stabbur fra 1827.
Ved siden av kirken ligger [[Kråkstad prestegård]], som er fredet. Hovedbygningen er en to-etasjes laftet tømmerbygning fra 1771. Den ble restaurert i 1922. Til anlegget hører også et stabbur fra 1827.
Linje 76: Linje 80:
</gallery>
</gallery>


== Kilder og referanser ==
==Referanser==
 
<references/>
 
== Kilder==


*[http://www.des-norge.no/ski-historielag/lokalhistorie/11/11g2KraakstadKirke.html Om Kråkstad kirke hos Ski historielag].
*[http://www.des-norge.no/ski-historielag/lokalhistorie/11/11g2KraakstadKirke.html Om Kråkstad kirke hos Ski historielag].