Krækkja

Krækkja turisthytte.

Foto: Anders Beer Wilse (1914).

Krækkja er en betjent turisthytte 1162 moh på Hardangervidda i Hol kommune, Buskerud, med 85 sengeplasser (2015). Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom Bergensbanen og riksvei 7, med stier og løyper i alle retninger til blant annet Haugastøl, Finse, Kjeldebu, Stigstuv og Tuva. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og gode jakt- og fiskemuligheter har tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende opp gjennom årene. Det er DNT Oslo og Omegn som eier hytta.

Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Stølen Nordre Tuva fikk i 1878 en avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister. Det samme gjorde Ola T. Jeilo i Ustedalen to år senere. Men før jernbanens tid var det ellers bare den gamle skysstasjonen på Nerol i Holet som hadde plass for turister.

DNTs første hytte på Hardangervidda

Krækkja var Turistforeningens første hytte på Hardangervidda, og den sjuende turisthytta totalt siden foreningen ble stiftet i 1868. De seks andre lå ved Rjukan og i Jotunheimen. DNT hadde tidlig peilet seg ut Store Nordmannsslepa mellom Hallingdal og Eidfjord, også kalt Hallingdalsruta, som et passende område for en hytte. I begynnelsen ble da også hytta kalt Hallinghytta.

Den første sommeren kom det ingen besøkende til Krækkja, og neste sommer bare fire. Fram mot århundreskiftet kom det i snitt 10-12 gjester i året. Dette var nok et stykke unna det DNT hadde sett for seg, og turistene dekket neppe inn utgiftene foreningen hadde til oppsynsmann og vedlikehold. De prøvde derfor å selge hytta til amtene Buskerud og Bergenshusamt og til Jernbanebestyrelsen, men ingen var interessert.

Mellom null og tusen besøkende

Redningen ble åpningen av Bergensbanen i 1909. At stien mellom Mogen, Sandhaug og Krækkja ble vardet samme år, virket nok i samme retning. Trafikken firedoblet seg på kort tid, og hytta ble utvidet med et toetasjes bygg og to brakker hentet fra jernbaneanlegget. Fram til 1920-tallet holdt likevel de fleste turistene seg i nærheten av jernbanen, og få tok langturer innover Vidda.

I 1920-årene ble rutenettet utvidet, og det ble bygd flere hytter på Vidda. Også de gamle hyttene, blant annet Sandhaug og Litlos, utvidet, og bilveien som sto klar i 1928 førte ikke til færre fotturister, som fryktet, men flere. Nå var også skiturismen kommet godt i gang. Krækkja åpnet for påsketurister i 1912, fem år etter Glitterheim i Jotunheimen, som var den første vinteråpne DNT-hytta. I begynnelsen måtte hyttene utstyres med signalhorn og varsellamper for å vise vei i uvær. I 1933 hadde Krækkja 750 sommergjester og 300 påskegjester.

Fra attåtnæring til heltidsjobb

Det første bestyrerparet på Krækkja var Kirsti (1869-1938) og Ola Larson Aker (1851-1939). Selv om det var få gjester de første årene, hadde de bra med inntekter av reinjakt og fiske fra vann de fikk leie billig. Ola skal ha vært en hardhaus, som sov ute midt på vinteren uten sovepose og som stort sett fraktet det de trengte til hytta på ryggen. Han hadde også klare meninger om hva som var og ikke var hans oppgave som bestyrer. Før DNT begynte å merke stier, forventet foreningen at bestyrerne skulle være fjellførere for fotturistene, men det aktet ikke Åker å kaste bort dyrebar jakt- og fisketid på. Og da DNTs sekretær var på inspeksjon i 1899 og ville ha hjelp til å reparere skoene sine, skal han nektet: "Jeg er ikke ansatt som skomaker, men som bestyrer."

Kirsti og Ola drev Krækkja i 45 år, og ved hyttas 50-årsjubileum fikk Ole Kongens fortjenstmedalje for arbeidet. Ingen har vært bestyrer for en DNT-hytte lenger enn ham. I 1925 overtok sønnen Lars O. (1898-1976) og kona Ragna Ødegaard (1897- ). De bygde Fagerheim fjellstugu på andre siden av riksveien. Fjellstua kom i drift i 1935, og noen år drev de den parallelt med Krækkja, men i 1942 overtok Jørann Slåtten. Under andre verdenskrig ble Hardangervidda sperret fra 1943, og Krækkja holdt da stengt til 1946.

Utbygging og spøkelser

Siden 1942 er det familien Slåtten som har eid og drevet Krækkja. I denne perioden har det vært flere utvidelser, blant annet i 1963-64 og 1987-90, og i 1980 fikk de aggregatstrøm. Før utbyggingen i 1990 kunne det i påsken være to til tre ganger flere gjester enn sengeplasser. I 2014 startet en totalrenovering av turisthytta, som blant annet omfatter bevaring av Nissen-huset og gjenreising av fjøset. Fornyelsen er planlagt å være ferdig i 2016.

I nettstedet ut.no sin kåring av Norges skumleste turisthytte i 2014, kom Krækkja på andreplass, og dagens bestyrer, Kjell Slåtten, er overbevist om at den første bestyreren, Ole Åker, går igjen. I følge Slåtten holder han seg stort sett i andre etasje i et bygg fra 1910, og der han åpner og lukker han dører og tråkker rundt.

Bestyrere

• 1879-1924: Kirsti og O. L. Åker
• 1925-1941: Ragna og Lars O. Ødegaard
• 1942-1975: Jørann Slåtten
• 1976- : Kjell Slåtten, fra 1982 sammen med Elin Wiborg

Kilder

• DNTs historie på DNTs nettsted. Besøkt 12/4-2015.
• Hella, Asle: Har delt hus med spøkelset i 46 år. På nettstedet ut.no. Besøkt 12/4-2015.
• Henriksen, Vera og Svein Indrelid: Vidda og menneskene. I: Hardangervidda. Oslo : Grøndahl, 1979. S. 154-56. Mal:Bokhylla.
• Hytteringen, Hardangervidda nasjonalpark. Besøkt 12/4-2015.
• Krækkja på nettstedet til DNT Oslo og Omegn. Besøkt 12/4-2015.
• Krækkja i 125 år!. DNT Oslo og Omegn, 2004. Folder.
• Lauritzen, Per Roger: Hyttene på Hardangervidda og i Skarvheimen. Oslo : Boksenteret, 1998. S. 70-73. Mal:Bokhylla.
• Reinton, Lars og Sigurd: Folk og fortid i Hol. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. B2, s. 719-20. Mal:Bokhylla. B6, s. 591-92.
• Solhjell, Kåre Olav: Hol i hundre år. Utg. Hol kommune, 2000. B1, s. 136-38, 155-56.