Krøderbanen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(litt fiks)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 27: Linje 27:
{{thumb|Kroederbanen.png|Museumsjernbanen Krøderbanen - Norges lengste museum.}}
{{thumb|Kroederbanen.png|Museumsjernbanen Krøderbanen - Norges lengste museum.}}
<onlyinclude>{{thumb|Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon, bygget i 1872, ark. [[Georg Andreas Bull]]. Freda 1981.|Mahlum|2007}}
<onlyinclude>{{thumb|Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon, bygget i 1872, ark. [[Georg Andreas Bull]]. Freda 1981.|Mahlum|2007}}
'''[[Krøderbanen]]''' er en [[jernbane]]linje på 26 km som går fra [[Vikersund]] til sørenden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] i [[Buskerud]]. Byggingen ble påbegynt i [[1870]] og åpnet i [[1872]].  På Vikersund var det forbindelse til [[Randsfjordbanen]]. Passasjertrafikken ble lagt ned i [[1958]] mens godstrafikken fortsatte frem til [[1985]]. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med [[Krøderen]] stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.
'''[[Krøderbanen]]''' er en [[jernbane]]linje på 26 km som går fra [[Vikersund]] til sørenden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] i [[Buskerud]]. Byggingen ble påbegynt i [[1870]] og åpnet i [[1872]].  På Vikersund var det forbindelse til [[Randsfjordbanen]]. Passasjertrafikken ble lagt ned i [[1958]] mens godstrafikken fortsatte frem til [[1985]]. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med [[Krøderen stasjon]] skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.


Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm [[sporvidde]]), men ble ombygget til normalspor (1435 mm) i [[1909]].  Tømmertransport fra [[Hallingdal]] til [[Drammen]] var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til [[Gulsvik]].  Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld».  Siste dampbåt gikk i [[1925]]. Da strekningen [[Voss]] - Gulsvik på [[Bergensbanen]] ble tatt i bruk [[10. juni]] [[1908]], var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til [[Hønefoss]] og [[Oslo]] i 1909, ble det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.
Krøderbanen var ved åpningen [[Smalsporet jernbane|smalsporet]] (1067 mm sporvidde), men ble ombygget til [[Normalsporet jernbane|normalspor]] (1435 mm) i [[1909]].  Tømmertransport fra [[Hallingdal]] til [[Drammen]] var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til [[Gulsvik]].  Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld».  Siste dampbåt gikk i [[1925]]. Da strekningen [[Voss]] - Gulsvik på [[Bergensbanen]] ble tatt i bruk [[10. juni]] [[1908]], var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til [[Hønefoss]] og [[Oslo]] i 1909, ble det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.


Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører [[Norsk Jernbaneklubb]] tog med [[damplokomotiv]] som har blitt en [[turisme|turistattraksjon]]. Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på [[Snarum]], [[Sysle]] og [[Kløftefoss]].</onlyinclude>
Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører [[Norsk Jernbaneklubb]] tog med [[damplokomotiv]] som har blitt en [[turisme|turistattraksjon]]. Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på [[Snarum]], [[Sysle]] og [[Kløftefoss]].</onlyinclude>
Skribenter
95 108

redigeringer