Krøderbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 143: Linje 143:
til NSBs nett.  
til NSBs nett.  


NJK vurderte også andre alternativer for en museumsbane, Skreiabanen, linjen Hønefoss-Randsfjord, Solbergfossbanen og linjen Spikkestad-Brakerøya. De kom ikke på noen  
NJK vurderte også andre alternativer for en museumsbane, [[Skreiabanen]], linjen Hønefoss-Randsfjord, [[Solbergfossbanen]] og linjen Spikkestad-Brakerøya. De kom ikke på noen  
måte på høyde med Krøderbanen. NJK fikk også offisellt klar og utvetydig beskjed om at det ikke kom på tale for NSB å overlate lokomotiver eller vogner til dem. Bestyrer Eivind Strand  
måte på høyde med Krøderbanen. NJK fikk også offisellt klar og utvetydig beskjed om at det ikke kom på tale for NSB å overlate lokomotiver eller vogner til dem. Bestyrer Eivind Strand  
på Jernbanemuseet på Hamar, som var tilstede på NJKs stiftelsesmøte, så rett ut at tanken om en jernbanelubb var dødfødt. Et første prosjekt for NJK var å få tak i to bensindrevne motorvogner
på Jernbanemuseet på Hamar, som var tilstede på NJKs stiftelsesmøte, så rett ut at tanken om en jernbaneklubb var dødfødt. Et første prosjekt for NJK var å få tak i de to bensindrevne motorvognene, og så kalt [[skinnebuss]]er «Gamla» fra 1928 og «Padda» fra 1939 fra Solbergfossbanen, og etter mange videreverdigheter gikk det i orden. De ble plassert på sidesporet ved Kløftefoss, men selv det å få egen sporplass var litt av en oppgave.  
fra Solbergfossbanen, og etter mange videreverdigheter gikk det i orden. De ble plassert på sidesporet ved Kløftefoss, men selv det å få egen sporplass var litt av en oppgave.  
Jernbaneklubbentusiastene Ulf Berntsen (født 1945) og Carl Fredrik Thorsager (født 1949) besøkte Krøderen stasjon noen ganger i 1969 og 1970 og fikk en verdifull støttespiller i stasjonsmester  
Jernbaneklubbentusiastene Ulf Berntsen (født 1945) og Carl Fredrik Thorsager (født 1949) besøkte Krøderen stasjon noen ganger i 1969 og 1970 og fikk en verdifull støttespiller i stasjonsmester  
Kåre Waaler. Selv generaldirektør i NSB, Edvard Heiberg, hadde lite tilovers for nykomlingen og slo entydig fast at NJK-materiell ikke fikk stå på NSB-spor. NJKere innså fort betydningen av  
Kåre Waaler. Selv generaldirektør i NSB, Edvard Heiberg, hadde lite tilovers for nykomlingen og slo entydig fast at NJK-materiell ikke fikk stå på NSB-spor. NJKere innså fort betydningen av  
Skribenter
95 754

redigeringer