Krøderbanen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 26: Linje 26:
}} -------------------------->
}} -------------------------->
{{thumb|Kroederbanen.png|Museumsjernbanen Krøderbanen - Norges lengste museum.}}
{{thumb|Kroederbanen.png|Museumsjernbanen Krøderbanen - Norges lengste museum.}}
<!---{{thumb|Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon, Krøderbanen. Bygd 1872. Arkitekt:Georg Andreas Bull. Freda 1981.}}--->
<onlyinclude>{{thumb|Kroederen_stasjon.jpg|Krøderen stasjon, Krøderbanen. Bygd 1872. Arkitekt:Georg Andreas Bull. Freda 1981.}}
<onlyinclude>[[Bilde:Kroederen_stasjon.jpg|thumb|Krøderen stasjon, Krøderbanen. Bygd 1872. Arkitekt:Georg Andreas Bull. Freda 1981.]]'''[[Krøderbanen]]''' er en [[jernbane]]linje på 26 km som går fra [[Vikersund]] til sørenden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] i [[Buskerud]]. Byggingen ble påbegynt i [[1870]] og åpnet i [[1872]].  På Vikersund var det forbindelse til [[Randsfjordbanen]]. Passasjertrafikken ble lagt ned i [[1958]], men godstrafikk pågikk frem til [[1985]]. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med [[Krøderen]] stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.
'''[[Krøderbanen]]''' er en [[jernbane]]linje på 26 km som går fra [[Vikersund]] til sørenden av innsjøen [[Krøderen (innsjø)|Krøderen]] i [[Buskerud]]. Byggingen ble påbegynt i [[1870]] og åpnet i [[1872]].  På Vikersund var det forbindelse til [[Randsfjordbanen]]. Passasjertrafikken ble lagt ned i [[1958]], men godstrafikk pågikk frem til [[1985]]. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med [[Krøderen]] stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane.


Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm [[sporvidde]]), men ombygget til normalspor (1435 mm) i [[1909]].  Tømmertransport fra [[Hallingdal]] til [[Drammen]] var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til [[Gulsvik]].  Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld».  Siste dampbåt gikk i [[1925]]. Da strekningen [[Voss]] - Gulsvik på [[Bergensbanen]] ble tatt i bruk [[10. juni]] [[1908]], var det svært stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til [[Hønefoss]] og [[Oslo]] i 1909, var det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.</onlyinclude>
Krøderbanen var ved åpningen smalsporet (1067 mm [[sporvidde]]), men ombygget til normalspor (1435 mm) i [[1909]].  Tømmertransport fra [[Hallingdal]] til [[Drammen]] var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sørenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til [[Gulsvik]].  Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld».  Siste dampbåt gikk i [[1925]]. Da strekningen [[Voss]] - Gulsvik på [[Bergensbanen]] ble tatt i bruk [[10. juni]] [[1908]], var det svært stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til [[Hønefoss]] og [[Oslo]] i 1909, var det kun lokaltrafikk på Krøderbanen.


Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører [[Norsk Jernbaneklubb]] tog med [[damplokomotiv]] som har blitt en [[turisme|turistattraksjon]]. Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på [[Snarum]], [[Sysle]] og [[Kløftefoss]].
Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører [[Norsk Jernbaneklubb]] tog med [[damplokomotiv]] som har blitt en [[turisme|turistattraksjon]]. Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet. I tillegg til endestasjonene er det stasjoner på [[Snarum]], [[Sysle]] og [[Kløftefoss]].</onlyinclude>


[[Bilde:Vikersund station.jpg|thumb|Vikersund stasjon (Mahlum)]]Sangen «Dra med Krøderbanen», en norsk versjon av Billy Strayhorns «Take the "A" Train», ble en slager for visegruppa [[Ballade!]].
[[Bilde:Vikersund station.jpg|thumb|Vikersund stasjon (Mahlum)]]Sangen «Dra med Krøderbanen», en norsk versjon av Billy Strayhorns «Take the "A" Train», ble en slager for visegruppa [[Ballade!]].