942
redigeringer
m
Om hesteskyss på vinterstid
mIngen redigeringsforklaring |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Om hesteskyss på vinterstid) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Transporten med Køderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av [[Bergensbanen]]. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved Køderen stasjon for videre frakt til Gulsvik i Flå kommune. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i [[1905]]. Denne fikk navnet «Hallingen». | Transporten med Køderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av [[Bergensbanen]]. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved Køderen stasjon for videre frakt til Gulsvik i Flå kommune. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i [[1905]]. Denne fikk navnet «Hallingen». | ||
== Et toårig skysseventyr == | |||
Banen mellom Gulsvik og [[Voss]] åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom [[Bergen]] og [[Hønefoss]] som ble åpnet høsten [[1909]]. Trafikken på Krøderen var så stor at jernbanen måtte overføre båten «Spirillen» til Krøderen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker som skulle transporteres videre. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2378&Category.ID=1370 Krøderbanen og Krøderfjorden]</ref> | Banen mellom Gulsvik og [[Voss]] åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom [[Bergen]] og [[Hønefoss]] som ble åpnet høsten [[1909]]. Trafikken på Krøderen var så stor at jernbanen måtte overføre båten «Spirillen» til Krøderen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker som skulle transporteres videre. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2378&Category.ID=1370 Krøderbanen og Krøderfjorden]</ref> | ||
Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. <ref>[http://undernorefjell.com/Norefjell2002/2002-1/021-09-10.htm Artikkel «Et toårig skyssenventyr» i ''Under Norefjell'']</ref> | |||
Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref> | Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref> | ||