Krøderen (innsjø): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:
'''[[Krøderen (innsjø)|Krøderen]]''', eller ''Krøderfjorden'' som mange kaller den, starter ved [[Hallingdalselva]]s munning ved [[Gulsvik]] i [[Flå kommune]], sør i [[Hallingdal]]. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i [[Snarumselva]] i sørenden av innsjøen, ved tettstedet [[Krøderen]].</onlyinclude><ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref>  
'''[[Krøderen (innsjø)|Krøderen]]''', eller ''Krøderfjorden'' som mange kaller den, starter ved [[Hallingdalselva]]s munning ved [[Gulsvik]] i [[Flå kommune]], sør i [[Hallingdal]]. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i [[Snarumselva]] i sørenden av innsjøen, ved tettstedet [[Krøderen]].</onlyinclude><ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref>  


[[Bilde:Kroederen stasjon.jpg|Krøderen stasjon var endestasjon på Krøderbanen som åpnet i 1872|thumb]]<onlyinclude>I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt.</onlyinclude>
{{thumb|Kroederen stasjon.jpg|[[Krøderen stasjon]] var endestasjon på [[Krøderbanen]] som åpnet i 1872}}<onlyinclude>I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt.</onlyinclude>
Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» ([[Bragernes]], [[Drammen]]) gikk derfor over Krøderen og videre via [[Snarum]] eller [[Sigdal]] til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet [[Krøderbanen]] og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]].
Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» ([[Bragernes]], [[Drammen]]) gikk derfor over Krøderen og videre via [[Snarum]] eller [[Sigdal]] til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet [[Krøderbanen]] og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]].


Transporten med Krøderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av [[Bergensbanen]]. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved Krøderen stasjon for videre frakt til Gulsvik i Flå kommune. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i [[1905]]. Denne fikk navnet «Hallingen».  
Transporten med Krøderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av [[Bergensbanen]]. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved [[Krøderen stasjon]] for videre frakt til Gulsvik i Flå kommune. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i [[1905]]. Denne fikk navnet «Hallingen».  


== Et toårig skysseventyr ==
== Et toårig skysseventyr ==
Linje 23: Linje 23:
Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. <ref>[http://undernorefjell.com/Norefjell2002/2002-1/021-09-10.htm Artikkel «Et toårig skyssenventyr» i ''Under Norefjell'']</ref>
Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. <ref>[http://undernorefjell.com/Norefjell2002/2002-1/021-09-10.htm Artikkel «Et toårig skyssenventyr» i ''Under Norefjell'']</ref>


[[Bilde:Bestilling fra DS Norefjeld til Ringnes 1913.jpg|thumb|Bestilling fra DS "Norefjeld" til Ringnes bryggeri, 1913]]
{{thumb|Bestilling fra DS Norefjeld til Ringnes 1913.jpg|Bestilling fra DS «Norefjeld» til Ringnes bryggeri, 1913}}


Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>
Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>
Skribenter
95 092

redigeringer