Kragerø kommune: Forskjell mellom sideversjoner

m
korrigert administrativ tilhørighet.
(→‎Historie: Tilleggsoppl., intern lenking)
m (korrigert administrativ tilhørighet.)
Linje 32: Linje 32:


== Historie ==
== Historie ==
Kragerø var sannsynligvis utskipningshavn allerede i middelalderen. På 1600-tallet var Kragerø [[Leksikon:Ladested|ladested]] under [[Skien]] inntil byen fikk egne [[Leksikon:Kjøpstad|kjøpstadsprivilegier]] i 1666. Ladestedet og de omliggende bygdene hørte inn under [[Bratsberg len]] og [[Bamble fogderi]]. Ladestedet ble utskilt fra [[Sannidal prestegjeld]] og fikk egen kirke i [[1651]]. Nåværende [[Sannidal kirke]] er fra 1771, mens en tidligere kirke lå lenger øst. Skåtøy ble utskilt fra Sannidal prestegjeld i 1877 og fra Sannidal herred i 1882. [[Skåtøy kirke]] er fra 1862 og [[Levang kapell]] fra litt før 1900.  
Kragerø var sannsynligvis utskipningshavn allerede i middelalderen. På 1600-tallet var Kragerø [[Leksikon:Ladested|ladested]] under [[Skien]] inntil byen fikk egne [[Leksikon:Kjøpstad|kjøpstadsprivilegier]] i 1666. Ladestedet og de omliggende bygdene hørte inn under [[Bamble fogderi]] i [[Bratsberg len]]. Ladestedet ble utskilt fra [[Sannidal prestegjeld]] og fikk egen kirke i [[1651]]. Nåværende [[Sannidal kirke]] er fra 1771, mens en tidligere kirke lå lenger øst. Skåtøy ble utskilt fra Sannidal prestegjeld i 1877 og fra Sannidal herred i 1882. [[Skåtøy kirke]] er fra 1862 og [[Levang kapell]] fra litt før 1900.  


Skogbruk i omlandet og trelasteksport fra byen var en hovednæring fram til ca. 1920. Skipsfarten blomstret opp på 1800-tallet med en vekst i den hjemmehørende flåten fra 60 skip i 1806 til 176 i 1885. Dette næringsgrunnlaget var sterkt ømfintlig overfor de internasjonale trelastkonjunkturene og de utenrikspolitiske forhold. Byen var blant annet hardt utsatt under [[napoleonskrigene]]. I 1812-1813 var inn- og utførselen blokkert av engelske krigsskip. Byens flåte led store tap under både første og andre verdenskrig, men opplevde en ny oppblomstring i de første tiårene av etterkrigstiden.
Skogbruk i omlandet og trelasteksport fra byen var en hovednæring fram til ca. 1920. Skipsfarten blomstret opp på 1800-tallet med en vekst i den hjemmehørende flåten fra 60 skip i 1806 til 176 i 1885. Dette næringsgrunnlaget var sterkt ømfintlig overfor de internasjonale trelastkonjunkturene og de utenrikspolitiske forhold. Byen var blant annet hardt utsatt under [[napoleonskrigene]]. I 1812-1813 var inn- og utførselen blokkert av engelske krigsskip. Byens flåte led store tap under både første og andre verdenskrig, men opplevde en ny oppblomstring i de første tiårene av etterkrigstiden.
Skribenter
1 271

redigeringer