Krigen mot Sverige 1814: Forskjell mellom sideversjoner

Deretter fulgte svensk fremrykking over grensen ved [[Halden|Fredrikshald]], og [[beleiringen av Fredriksten 1814|beleiring]] av [[Fredriksten festning]]. Den svenske hovedstyrken fortsatte nordover. Omkring 6000 mann ble landsatt ved [[Kråkerøy]], og [[Fredrikstad festning]] overgav seg. Dermed hadde svenskene fått satt i gang en knipetangsmanøver mot hoveddelen av de norske styrkene, som lå ved [[Rakkestad]].  

Ved [[Kongsvinger]] var de norske styrkene omtrent like sterke som de svenske, og fremrykkingen ble stanset. Men i [[slaget ved Matrand]] seiret svenskene, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. Den [[3. august]] ankom [[Christian Frederik]] fronten i Østfold, og fikk med på å gå over til en mer offensiv strategi. De omkring 6000 norske soldatene ved Rakkestad fikk ordre om å gå til motangrep den [[5. august]], men ble tilbakekalt etter bare noen timer. De norske styrkene ble presset tilbake og krysset grensen ved [[Langnes skanse]] nær [[Askim]]. [[Slaget ved Langnes skanse]] den [[9. august]] ble krigens siste, og de svenske styrkene ble der presset tilbake. Beleiringen av Fredriksten fortsatte, og det var klart til storming av festningen da budskapet om at Mossekonvensjonen var undertegnet nådde de svenske styrkene.

Til tross for seieren ved Langnes var det ingen tvil om at Norge ikke hadde noen mulighet til å vinne krigen. Dagen før slaget hadde det blitt holdt et norsk statsråd på [[Spydeberg prestegård]] der man aksepterte det svenske tilbudet om forhandlinger. Mange klandret Christian Frederik og general Haxthausen for det norske nederlaget i krigen. Haxthausen ble til og med beskyldt for forræderi på grunn av de dårlige forberedelsene og den slette kampinnsatsen til de norske styrkene.