Krigsseilerne: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Hestmanden i Bjørvika 2014 04.JPG|«[[Hestmanden]]» seilte for den norske handelsflåten i begge verdenskriger, og er det eneste skipet som gjorde dette som er bevart. Det er nå museum for krigsseilernes historie.|Chris Nyborg|2014}}

'''[[Krigsseilerne]]''' er navnet som brukes på besetningsmedlemmene i den norske handelsflåten under [[første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]]. De gjorde en enorm innsats for å holde forsyningslinjer oppe. Norges rolle under første verdenskrig har gjerne blitt betegna som «nøytral alliert», og norsk sjøtransport var svært viktig for de allierte. Under andre verdenskrig var handelsflåtens konvoifart en sentral del av den norske frihetskampen, og den regnes som Norges viktigste bidrag til krigen mot aksemaktene. Norske skip seilte på alle hav under krigene, og sjøfolkene ombord var utsatt for enorm fare. Mange mista livet eller ble fysisk skadd, og enda flere fikk psykiske skader.  

Under første verdenskrig ble 647 norske handelsskip senka av miner eller torpedoer. Omkring 1500 sjøfolk mista livet. Et monument til minne om dem, [[Sjømennenes minnehall]] i [[Stavern]], ble reist i 1926. Som andre som hadde deltatt i krigshandlinger i første verdenskrig fikk de liten eller ingen forståelse for de psykiske påkjenningene, og mange av veteranene fra første verdenskrig må ha slitt voldsomt etter krigen.  

Handelsflåten ble under andre verdenskrig organisert gjennom [[Nortraship]], som var et felles rederi som stilte skipene til disposisjon for krigsinnsatsen. Skipene som var ute da Norge ble invadert gikk såfremt de kunne til allierte havner, og kunne dermed brukes mot tyskerne. Konvoirutene fra New York og Halifax i Nord-Amerika og fra [[Sierra Leone]] til Port of Spain, Liverpool og [[Murmansk]] var helt avgjørende for å få fram forsyninger til [[Storbritannia]] og for utveksling av varer og krigsmateriell med [[Sovjetunionen]]. Uteflåten mista 473 skip og omkring 3700 sjøfolk.