276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Krimkrigen]]''' ble utkjempa mellom 1853 og 1856. Hovedpartene var [[Russland]] og [[Det osmanske riket]], og sistnevnte fikk også med sine forbundsfeller [[Frankrike]], [[Storbritannia]] og [[Sardinia]]. [[Norge]] og [[Sverige]], som da var i [[personalunion]] med [[Oscar I]] som statsoverhode, erklærte seg nøytralt. Krigen påvirka allikevel forhold i Norge og Sverige, blant annet gjennom opprettelse av [[nøytralitetsvern]], økonomiske konsekvenser og utenlandsk militær aktivitet i våre nærområder. | '''[[Krimkrigen]]''' ble utkjempa mellom 1853 og 1856. Hovedpartene var [[Russland]] og [[Det osmanske riket]], og sistnevnte fikk også med sine forbundsfeller [[Frankrike]], [[Storbritannia]] og [[Sardinia]]. [[Norge]] og [[Sverige]], som da var i [[personalunion]] med [[Oscar I]] som statsoverhode, erklærte seg nøytralt. Krigen påvirka allikevel forhold i Norge og Sverige, blant annet gjennom opprettelse av [[nøytralitetsvern]], økonomiske konsekvenser og utenlandsk militær aktivitet i våre nærområder. | ||
| Linje 25: | Linje 23: | ||
Først etter nesten et år kom det siste store slaget i striden om Sevastopol. Den 16. august 1855 sto slaget ved Tsjernajaelva, der russerne forsøkte å bryte ut, men ble slått tilbake. En måneder senere måtte russerne trekke seg ut av Sevastopol etter at et artilleribombardement ødela en viktig festning og la sørsida åpen. | Først etter nesten et år kom det siste store slaget i striden om Sevastopol. Den 16. august 1855 sto slaget ved Tsjernajaelva, der russerne forsøkte å bryte ut, men ble slått tilbake. En måneder senere måtte russerne trekke seg ut av Sevastopol etter at et artilleribombardement ødela en viktig festning og la sørsida åpen. | ||
Det var også kamphandlinger i [[Østersjøen]]. I 1855 forsøkte en alliert flåte å ødelegge et befesta, russisk skipsverft ved Sveaborg nær Helsingfors. Mer enn 20 000 artilleriskudd ble avfyrt mot verftet, som ble forsvart av et russisk krigsskip og egne kanonbatterier. De klarte ikke å innta eller ødelegge verftet, og før en større flåte med tyngre skyts var på plass ble det klart at Sevastopol falt og at russerne var på tilbaketog. | Det var også kamphandlinger i [[Østersjøen]]. I 1855 forsøkte en alliert flåte å ødelegge et befesta, russisk skipsverft ved Sveaborg nær Helsingfors. Mer enn 20 000 artilleriskudd ble avfyrt mot verftet, som ble forsvart av et russisk krigsskip og egne kanonbatterier. De klarte ikke å innta eller ødelegge verftet, og før en større flåte med tyngre skyts var på plass ble det klart at Sevastopol falt og at russerne var på tilbaketog. Også i nord var det trefninger, blant annet et britisk angrep mot Kolahalvøya. | ||
Etter Sevastopols fall var krigen i realiteten over. Formelt endte den med en fredsavtale i Paris i 1856. Russland kom forholdsvis godt ut av dette; de måtte avstå mindre områder i Bessarabia og demilitarisere Svartehavet og Åland, men fikk også beholde områder på Balkan og i Kaukasus. Russerne oppfatta uansett vilkårene som vanærende, og dette ble et tema i landets utenrikspolitikk lenge. Det førte også til at Russland vendte seg vekk fra Østerrike som alliert, og så mer til Preussen. Storbritannia hadde sikra rutene til India, men innenrikspolitisk førte krigen til at regjeringa falt og at hæren fikk et stort omdømmetap. Frankrike kom på sin side godt ut av krigen, ved at landet hadde gjenvunnet status som stormakt. Sardinia og det nøytrale Preussen kom også sterkt ut av krigen; dette skulle komme til å påvirke både Tysklands og Italias samling. | Etter Sevastopols fall var krigen i realiteten over. Formelt endte den med en fredsavtale i Paris i 1856. Russland kom forholdsvis godt ut av dette; de måtte avstå mindre områder i Bessarabia og demilitarisere Svartehavet og Åland, men fikk også beholde områder på Balkan og i Kaukasus. Russerne oppfatta uansett vilkårene som vanærende, og dette ble et tema i landets utenrikspolitikk lenge. Det førte også til at Russland vendte seg vekk fra Østerrike som alliert, og så mer til Preussen. Storbritannia hadde sikra rutene til India, men innenrikspolitisk førte krigen til at regjeringa falt og at hæren fikk et stort omdømmetap. Frankrike kom på sin side godt ut av krigen, ved at landet hadde gjenvunnet status som stormakt. Sardinia og det nøytrale Preussen kom også sterkt ut av krigen; dette skulle komme til å påvirke både Tysklands og Italias samling. | ||
| Linje 41: | Linje 39: | ||
For Norges del førte krigen til gode inntekter for skipsfarten. Fraktprisene steg, og det var stor etterspørsel etter norske skip som kunne frakte utstyr og soldater til Svartehavet. Da krigen var over falt prisene raskt til førkrigsnivået igjen, og i 1857 kom en finanskrise som førte til at det på ingen måte ble noen langsiktig gevinst. | For Norges del førte krigen til gode inntekter for skipsfarten. Fraktprisene steg, og det var stor etterspørsel etter norske skip som kunne frakte utstyr og soldater til Svartehavet. Da krigen var over falt prisene raskt til førkrigsnivået igjen, og i 1857 kom en finanskrise som førte til at det på ingen måte ble noen langsiktig gevinst. | ||
== Nordmenn i krigen == | |||
Det var ikke mange nordmenn som deltok direkte i krigen, men vi kjenner til noen: | |||
* [[Arthur Petersen (1831–1877)|Arthur Petersen]] (1831–1877), sønn av statsråd [[Hans Christian Petersen]] var med som soldat i den franske [[Fremmedlegionen]]. | |||
* [[G.T: Giertsen (d. 1897)|G.T: Giertsen]] (d. 1897) deltok som fransk soldat, muligens fremmedlegionær. Han ble senere koleralege i Norge, og i 1872 ble han oberst. Han skal ha vært på Krim i 1855.<ref>Notis om dødsfall i ''Nu. Utg. And. Mehlum. 1897. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030783288_001}}.''</ref> | |||
En med litt mer indirekte deltakelse var kaptein [[Anthon Bothner (1830–1916)|Anthon Bothner]], som seilte til Odessa i dagens [[Ukraina]] for å hjelpe skandinaver under krigen. Ankeret fra skipet befinner seg ved [[Norsk klippfiskmuseum]] i [[Kristiansund]]. | |||
== Konsekvenser av krigen for Norge == | |||
Da man i 1864 så at Oscarsborg allerede var utdatert, betydde erfaringene fra Krimkrigen mye for at det ble gitt midler til ny oppgradering. I [[Kristiansand]] førte erfaringene fra krigen til at det ble enighet om at hovedfestningen måtte legges til [[Odderøya]]; det skjedde først i 1880-åra, men med konflikten i 1850-åra som bakteppe. | |||
Sjøforsvaret ble også styrka, spesielt i nord. I tillegg hadde man observert at artillleriet som ble brukt i krigen førte til at man ikke lenger kunne satse på upansrede marinefartøy. Samtidig måtte man også oppdatere eget artilleri for å kunne møte fiendtlige panserskip. | |||
Av mindre kuriositeter kan nevnes at bygården [[Balaklava i Fredrikstad]] fikk sitt navn etter slagstedet Balaklava - angivelig etter at det hadde vært et stort slagsmål utafor bygningen. | |||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
| Linje 49: | Linje 65: | ||
* Munksgaard, Jan Henrik: ''Sjøforsvaret av Kristiansand 1550-1940''. Utg. Kristiansand kommune, Kulturetaten. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010011400002}}. | * Munksgaard, Jan Henrik: ''Sjøforsvaret av Kristiansand 1550-1940''. Utg. Kristiansand kommune, Kulturetaten. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010011400002}}. | ||
* Palme, Sven Ulric: ''Kameraet forteller historie : fra Krimkrigen til Første verdenskrig''. Utg. Dreyer. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016041448178}}. | * Palme, Sven Ulric: ''Kameraet forteller historie : fra Krimkrigen til Første verdenskrig''. Utg. Dreyer. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016041448178}}. | ||
* ''Sjøkrigsmateriellets utvikling etter Krimkrigen''. Utg. [K. Kvam]. Oslo. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015022408109}}. | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Kriger]] | [[Kategori:Kriger]] | ||