Kristen Mule: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (lenker)
Ingen redigeringsforklaring
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Kristen Mule]]''' (død 1589) var handelsmann og borgermester i Oslo, trolig av den fynske lavadelsslekten Mule. Kristens opphav er ikke fastslått og farsnavnet er ikke nevnt i kildene, men det har vært hevdet at han var uekte sønn av den upopulære [[Hans Mule|Hans Kristenssøn Mule]].<ref>[http://www.7452.dk/jorgensen/hans_mule/hans_mule.pdf Danmark Adels Årbog 1904]</ref> Påstanden bestrides av [[Edvard Bull den eldre]].<ref> NBL bd 5, Aschehoug 1931, s. 352.</ref> Kristen var far til Thomas, Severin (Søren), Kristen og Bertel Mule.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Kristen Mule]]''' (død 1589) var handelsmann og borgermester i Oslo, trolig av den fynske lavadelsslekten Mule. Kristens opphav er ikke fastslått og farsnavnet er ikke nevnt i kildene, men det har vært hevdet at han var uekte sønn av den upopulære [[Hans Mule|Hans Kristenssøn Mule]].<ref>[http://www.7452.dk/jorgensen/hans_mule/hans_mule.pdf Danmark Adels Årbog 1904]</ref> Påstanden bestrides av [[Edvard Bull den eldre]].<ref> NBL bd 5, Aschehoug 1931, s. 352.</ref> Kristen var far til Thomas, Severin (Søren), Kristen og [[Bertel Kristensen Mule|Bertel Mule]].</onlyinclude>


==Posisjonen==
==Posisjonen==
Kristen Mule framtrer som en sentral skikkelse i byen allerede første gang han nevnes i 1555. Da finner vi ham sammen med ordføreren som talsmann for borgerne i Oslo overfor Kongen i forbindelse med utrustningen av et orlogsskip.<ref> NRR bd 1 s. 191.</ref> Kristen framstår også med nære bånd til høvedsmannen på Akershus, og var utpekt av ham som ordfører i Oslo før han i 1567 fikk forleningsbrev på [[Nedre Foss (Oslo)|øvre og nedre Foss]] av Kronen. I 1579 fikk han skjenket tomta der ruinene av den gamle bispeborgen stod. Han reiste et nytt hus på murene av det gamle. Det måtte være representativt, for representasjonsoppgaver, gjestebud og innkvartering av prominente gjester var sentrale sider ved det å tilhøre byens elite. Høydepunktet i så måte var utvilsomt da den avgåtte ordføreren høsten 1589 huset Christian IVs søster Annas bryllup med Jakob 6 av Skottland.<ref>Norske samlinger bd 1 Christiania 1852 s. 450ff.</ref> Samme år døde Kristen.
Kristen Mule framtrer som en sentral skikkelse i byen allerede første gang han nevnes i 1555. Da finner vi ham sammen med borgermesteren som talsmann for borgerne i Oslo overfor Kongen i forbindelse med utrustningen av et orlogsskip.<ref> NRR bd 1 s. 191.</ref> Kristen framstår også med nære bånd til den danskefødte høvedsmannen [[Christiern Munck|Kristen Munk]] på Akershus, og var utpekt av ham som borgermester i Oslo før han i 1567 fikk forleningsbrev på [[Øvre Foss (Oslo)|øvre]] og [[Nedre Foss (Oslo)|nedre Foss]] av Kronen. I 1579 fikk han skjenket tomta med ruinene etter den gamle [[Oslo Bispeborg|bispeborgen]] og reiste et nytt hus på de gamle murene. Det måtte være representativt, for representasjonsoppgaver, gjestebud og innkvartering av prominente gjester var sentrale sider ved det å tilhøre byens elite. Høydepunktet i så måte var utvilsomt da den avgåtte borgermesteren høsten 1589 huset bryllupet mellom Christian IVs søster Anna og Jakob 6 av Skottland.<ref>Norske samlinger bd 1 Christiania 1852 s. 450ff.</ref> Samme år døde Kristen.


Kristen delte ordførerembetet først med [[Niels Stub]] og senere med [[Oluf Erikssøn Glad]], og er omtalt som ordfører siste gang i 1585. Sønnen Bertel Mule var ordfører i Oslo fra 1605 til 1610, da han ble oppnevnt til det prestisjefulle vervet som lagmann på Opplandene. Han er det eneste eksempelet vi kjenner på far og sønn i ordførerstolen i Oslo før bybrannen i 1624. Stillingen sirkulerte ellers for en del innenfor et nettverk av nære familiebånd ofte med dansk opphav. Borgermester Anders Nielssøn skredder (borgermester 1589 - 1600) var gift med en slektning av Kristen Mule.  
Kristen delte borgermesterembetet først med [[Niels Stub (d. 1580)|Niels Stub]] og senere med [[Oluf Erikssøn Glad]], og er omtalt som borgermester siste gang i 1585. Angivelig var Niels Kristenssøn Mule, omtalt som byfogd 1572-78, også blant Kristens sønner. Han må i så fall ha avgått ved døden før 1585. Sønnen Bertel Mule var borgermester i Oslo fra 1605 til 1610, da han ble oppnevnt til det prestisjefulle vervet som lagmann på Opplandene. Han er det eneste eksempelet vi kjenner på far og sønn i borgermesterstolen i Oslo før bybrannen i 1624. Stillingen sirkulerte ellers for en del innenfor et nettverk av nære familiebånd, ofte med dansk opphav. Borgermester Anders Nielssøn skredder (borgermester 1589 - 1600) var gift med en slektning av Kristen Mule.


==Den nordiske sjuårskrig==
==Den nordiske sjuårskrig==
Den gunsten som ble Kristen Mule til del, ble for en stor del begrunnet med hans oppofrende virke under beleiringen av Akershus i 1567 under [[Den nordiske sjuårskrig]]. I kraft av sitt verv har Kristen sannsynligvis hatt en sentral rolle i byens borgermilits og i finansieringen av forsvaret av Akershus. Blant annet ble Kristens gjeld på 1000 daler til en svenske overført til Kronen og etter krigen etterga han et lån til lensherren på 250 daler.<ref> NRR bd 2 s. 322f.</ref> Han tok også selv store tap da byen ble avbrent under beleiringen, og takserte noen år senere skadene på hus og eiendom alene til 7000 daler.<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Norske_Herredags-Domb.C3.B8ker_1578-1664 ''Norske Herredags-dombøker''], 1. rekke, bd 3, s. 215.</ref>
Den gunsten som ble Kristen Mule til del, ble for en stor del begrunnet med hans oppofrende virke under beleiringen av Akershus i 1567 under [[Den nordiske sjuårskrig]]. I kraft av sitt verv har Kristen sannsynligvis hatt en sentral rolle i byens borgermilits og i finansieringen av forsvaret av Akershus. Blant annet ble Kristens gjeld på 1000 daler til en svenske overført til Kronen og etter krigen etterga han et lån til lensherren på 250 daler.<ref> NRR bd 2 s. 322f.</ref> Han tok også selv store tap da byen ble avbrent under beleiringen, og takserte noen år senere skadene på hus og eiendom alene til 7000 daler.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=herredag&sideid=364&storleik= ''Norske Herredags-dombøker'', 1. rekke, bd 3, s. 215.]</ref>


==Handelsvirksomhet==
==Handelsvirksomhet==
Linje 22: Linje 22:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Borgermestere]]
[[Kategori:Borgermestere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Dødsfall i 1589]]

Navigasjonsmeny