Kristian Holst

Mal:Thumb høyre Kristian Fredrik Holst, født 26. august 1885 på Sama, døde 1950. Fremstående forretningsmann, ordfører, stortingsmann, frimurer, rikmann og motstandsmann under okkupasjonen. Sønn av Job Thode Holst (1837-1914) og Ragnhild Weltzien Holst (1852-1900). Gift 1908 med Maren Anna Normann (1887-1969).

Kristian Holst hadde styrmannsskole, men skadet seg under et forlis i 1905 og måtte gi opp sjølivet. I stedet leide han i 1906 en brygge av enkefru Anna Elisabeth Kaarbø og startet salg av tønner og salt til silde- og fiskesalting. Etter hvert engasjerte han seg i fiskekjøp og fiskeeksport. Fra 1912 drev han også fiskeforretning i Kongsfjord i Finnmark under navnet M. (Maren?) Holst.

Kristian Holst hadde også en fortid som ordfører i Trondenes kommune og ble innvalgt på Stortinget i 1922-1924 for Frisindede Venstre. Stortingsvervet passet dårlig med å drive forretning i Harstad, og han lot seg derfor ikke gjenvelge.

Kristian Holst markerte seg også som motstandsmann under okkupasjonen 1940-1945. Før Leif Bothner overtok som formann i Nord-Norges Brenselsråd i 1942 hadde Holst vært formann. Rådet bestod av motstandsfolk og ble etter hvert en arbeidskomité for Milorg. Holst fortsatte sin motstand ved at han ytet økonomisk bistand til Milorg. Personlig var han også involvert i illegalt arbeid og ble arrestert i 1944 og sendt til Grini fangeleir i Bærum.

I 1916 kjøpte Kristian Holst strandlinjen på Gangsås med tanke på et bunkeranlegg og overtok omtrent samtidig farens brygge og kai i Samasjøen og kjøpte tilleggsareal på Hamnneset, der det var gode havneforhold. Her anla han brygger og lagerbygninger for salg av kull, koks og salt. Elektrisk strøm kom til Harstad i 1910, men som varmeenergi i husene varte det ennå lenge før elektrisiteten fikk betydning. Kull og koks var fortsatt en viktig varmekilde for de tusen hjem. Dessuten var kullet drivstoff til dampbåtene som nå hadde sin storhetstid. Holst eide også flere fartøyer. Disse forhold gjorde at forretningen gikk økonomisk godt.

Etter hvert bygde han et hypermoderne bunkeranlegget i Gangsås med Nord-Norges første elektriske kullkran. Fem år senere fikk Bertheus J. Nilsen en liknende kullkran på Larsneset. Denne kapasiteten på leveranse av kull til dampbåtene bidro sterkt til at Harstad fikk svært mange anløp av dampbåter i mange år fremover, noe som slo positivt ut for hele handelsstanden i byen. Kullkranene var landemerker for byen i lang tid, og Holst-kranen stod der i hele 81 år.

I 1920-årene fikk også Holst økonomiske problemer og måtte søke gjeldsordninger, men i 1940 var bedriften igjen livskraftig.

Andre tillitsverv

• Styremedlem da Senjens Privarbank ble stiftet i Harstad i 1912
• Blant initiativtakerne til stiftelsen av forsikringsselskapet Kysten.
• I 1920-årene var han formann i Forsvarsforeningen, som arbeidet for at landet skulle ha et betryggende, tidsmessig forsvar, noe som ikke var en politisk selvfølge i en tid med store politisk antimilitære holdninger.
• Styreformann i Harstad Tidende fra 1933 til 1942 og stilte personlig garanti for kjøp av ny presse til avisen i 1935.

Kilder

• Lysaker, Trygve: «Trondenes Bygdebok.» Harstad 1956.
• Steinnes, Kristian: «Ved egne Krefter.» Harstad 2003.
• Reppen, Gunnar: «Trykkerier og aviser i Harstad.» Harstad 2007.
• Stortingsdokumenter fra 1922-1924.