Kristian Nordlid: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(lenkefiks)
mIngen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
Foreldra var Hans Olsen (1811-1891) og Lovise Kathrine Christophersdatter (f. 1820). Faren var fiskar, og familien budde på staden Nordli på [[Sjursøya]] rett ved Oslo hamn. Han var bror til  forleggaren [[Olaf Norli]] (1861-1959) og boktrykkaren [[Nicolai Olsen]] (1854-1936). Dei tre brørne samverka ein god del med utgjevingsarbeid.
Foreldra var Hans Olsen (1811-1891) og Lovise Kathrine Christophersdatter (f. 1820). Faren var fiskar, og familien budde på staden Nordli på [[Sjursøya]] rett ved Oslo hamn. Han var bror til  forleggaren [[Olaf Norli]] (1861-1959) og boktrykkaren [[Nicolai Olsen (1854–1936)|Nicolai Olsen]] (1854-1936). Dei tre brørne samverka ein god del med utgjevingsarbeid.


Kristian gifta seg 14. mai 1874 med Maren Karine Olsen (fødd i [[Aker kommune|Aker]] 2. mars 1849, død i Kristiania 6. juli 1920). Ho var dotter til kjøpmann Christian Olsen (Løkkegaarden) og Karen Olsdatter.
Kristian gifta seg 14. mai 1874 med Maren Karine Olsen (fødd i [[Aker kommune|Aker]] 2. mars 1849, død i Kristiania 6. juli 1920). Ho var dotter til kjøpmann Christian Olsen (Løkkegaarden) og Karen Olsdatter. Dei fekk fem born: Marta (lekjar i Kviteseid), Olav (ingeniør i vassdragsvesenet), [[Kristian Nordlid (1881-1979)|Kristian (sokneprest)]], Eivind (overlærar) og Ragnhild.


== Student og lærar ==
== Student og lærar ==
Linje 15: Linje 15:
Da han var hjå Arvesen på Hamar, var Nordlid samstundes redaksjonssekretær og medstyrar i [[Oplandenes Avis]]. Det var byrjinga på ein innsats for presse og bokutgjeving som varte i mange år.
Da han var hjå Arvesen på Hamar, var Nordlid samstundes redaksjonssekretær og medstyrar i [[Oplandenes Avis]]. Det var byrjinga på ein innsats for presse og bokutgjeving som varte i mange år.


Frå 1880 var han redaktør og utgjevar av [[Østlandsk Tidende]] i [[Fredrikstad]] og [[Nordmanden]] i Kristiania til 1883. Samstundes var han engasjert med trykking og redaksjonelt arbeid i målavisa [[Fedraheimen]] 1880-1882. I 1883-1886 redigerte han [[Dagsposten]] i [[Trondheim]]. Han vart redaktør for målavisa [[Nordmannen]] i 1889 til den gjekk inn eit par år seinare. Nordmannen var starta av [[Kristen Stalleland]] og [[Kjetil Kjilland]] i [[Grimstad]] i 1887. Nordlid vikarierte for Stalleland som redaktør av [[Norsk Barneblad]] 1895-1898.  
Frå 1880 var han redaktør og utgjevar av ''[[Østlandsk Tidende]]'' i [[Fredrikstad]] og ''[[Nordmanden]]'' i Kristiania til 1883. Samstundes var han engasjert med trykking og redaksjonelt arbeid i målavisa [[Fedraheimen]] 1880-1882. I 1883-1886 redigerte han ''[[Dagsposten]]'' i [[Trondheim]]. Han vart redaktør for målavisa [[Nordmannen]] i 1889 til den gjekk inn eit par år seinare. ''Nordmannen'' var starta av [[Kristen Stalleland]] og [[Kjetil Kjilland]] i [[Grimstad]] i 1887. Nordlid vikarierte for Stalleland som redaktør av [[Norsk Barneblad]] 1895-1898.  


== Presten ==
== Presten ==
Frå 1886 kombinerte Nordlid presse- og publiseringsarbeidet med geistlege stillingar. I 1886 vart han [[stiftskapellan]] i [[Kristiania bispedøme]]. Stiftskapellanen verka som vikar i sokneprestkall i kortare eller lengre tid. Nordlid lærde landet betre å kjenne da han hadde oppdrag i bygder som [[Skiptvet]], [[Ål kommune|Ål]], [[Hurdalen]], [[Rollag kommune|Rollag]] og Seljord. I Seljord fekk han sokneprestkallet i 1898, ein stad han hadde gode minne frå og gode vener som [[Jørund Telnes]] og andre.
Frå 1886 kombinerte Nordlid presse- og publiseringsarbeidet med geistlege stillingar. I 1886 vart han [[stiftskapellan]] i [[Kristiania bispedøme]]. Stiftskapellanen verka som vikar i sokneprestkall i kortare eller lengre tid, til dømes som konstituert sokneprest til [[Varteig prestegjeld|Varteig]] 6. mai 1890 til 31. januar 1891. Nordlid lærde landet betre å kjenne da han hadde oppdrag i bygder som [[Skiptvet]], [[Ål kommune|Ål]], [[Hurdalen]], [[Rollag kommune|Rollag]] og Seljord. I Seljord fekk han sokneprestkallet i 1898, ein stad han hadde gode minne frå og gode vener som [[Jørund Telnes]] og andre.


Den 17. mai 1899 vart det for fyrste gong halden heile gudstenester på nynorsk i tre kyrkjer i Telemark, derunder Seljord med Nordlid som prest. Sviktande helse gjorde at han søkte avskil frå kallet i 1903, og han budde den siste tida i Kristiania, der han døydde to år seinare.
Den 17. mai 1899 vart det for fyrste gong halden heile gudstenester på nynorsk i tre kyrkjer i Telemark, derunder Seljord med Nordlid som prest. Sviktande helse gjorde at han søkte avskil frå kallet i 1903, og han budde den siste tida i Kristiania, der han døydde to år seinare.
Som teolog var Nordlid sterkt påverka av [[Grundtvig]]. [[Olav Midtun]] skriv om Nordlid at «han aldri [var]  nokon stiv teolog, han vilde helst vera folkelærar». Han gav ut ein del religiøse skrifter, mellom anna eit utvalg av Luthers reformasjonsskrifter, som han hadde omsett, ei bok av den skotske evangelisten og naturvitskapsmannen Henry Drummond og anna.
Som teolog var Nordlid sterkt påverka av [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]]. [[Olav Midtun]] skriv om Nordlid at «han aldri [var]  nokon stiv teolog, han vilde helst vera folkelærar». Han gav ut ein del religiøse skrifter, mellom anna eit utvalg av Luthers reformasjonsskrifter, som han hadde omsett, ei bok av den skotske evangelisten og naturvitskapsmannen Henry Drummond og anna.


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
Linje 29: Linje 29:
*Norsk allkunnebok (1957).
*Norsk allkunnebok (1957).
*''Norsk Forfatter-Lexicon 1814-1880'', ved J.B.Halvorsen, 4. bd., Kristiania 1896.
*''Norsk Forfatter-Lexicon 1814-1880'', ved J.B.Halvorsen, 4. bd., Kristiania 1896.
* [[Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager'', s. 127. [Varteig]. 1956. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091708032}}.
* {{hbr1-1|pf01037177001482|Kristian Nordlid}}


== Referansar ==
== Referansar ==
Linje 40: Linje 42:
[[Kategori:Seljord kommune]]
[[Kategori:Seljord kommune]]
[[Kategori:Hjartdal kommune]]
[[Kategori:Hjartdal kommune]]
[[Kategori:Skodje kommune]]
[[Kategori:Skodje]]
[[Kategori:Ålesund kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
Linje 51: Linje 54:
[[Kategori:Fødsler i 1846]]
[[Kategori:Fødsler i 1846]]
[[Kategori:Dødsfall i 1905]]
[[Kategori:Dødsfall i 1905]]
[[Kategori:F-merkingsforslag]]
{{nn}}
Skribenter
53 302

redigeringer