Kristian Stadsvold: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategori for ordførere etter parti fjernes, brukes kun på fire sider i defekte lister)
(retter FT-lenke)
Linje 15: Linje 15:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*[[Espeland, Arne]] (red.): ''[[Norske skolefolk]] (første utgave)'', Stavanger 1934.
*[[Espeland, Arne]] (red.): ''[[Norske skolefolk]] (første utgave)'', Stavanger 1934.
*{{folketelling person|pf01037098002015|Kristian Antonsen|1900|Nordre Land herred}}.
*{{folketelling|pf01037098002015|Kristian Antonsen|1900|Nordre Land herred}}.
*{{folketelling person|pf01036450002409|Kristian A. Stadsvold|1910|Nordre Land herred}}.
*{{folketelling|pf01036450002409|Kristian A. Stadsvold|1910|Nordre Land herred}}.
*''Norges ordførere 1929-1931'', Oslo 1931, s. 76.
*''Norges ordførere 1929-1931'', Oslo 1931, s. 76.
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, se s. 980.  
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, se s. 980.  

Sideversjonen fra 11. aug. 2015 kl. 14:09

Kristian Stadsvold (født 3. august 1883 i Torpa, død 1955) var gardbruker, lærer, kirkesanger og lokalpolitiker. Stadsvold, som representerte Radikale Folkeparti, satt som ordfører i Torpa kommune fra 1929 til 1931.

Bakgrunn og karriere

Han vokste opp som sønn av småbruker Anton Amundsen Stadsvold og Johanne Kristiansdatter født Glæstad. Stadsvold var første gang gift med Jenny Marie Erstad (1893-1924). Det andre ekteskapet var med Kristine Bekkelund. Stadsvold hadde tre sønner og tre døtre.

Etter å ha tatt eksamen ved Holmestrand offentlige lærerskole kom Stadsvold i 1905 tilbake til hjembygda som lærer. I 1909 ble han i likhet med mange lærere også kirkesanger, og i 1918 tok han over farsgarden Stasvoll (søndre).

Lokalpolitiker

Han kom i 1929 inn i herredsstyret og ble samtidig valgt til ordfører. Også faren Amund satt i herredsstyret for Radikale Folkeparti i mellomkrigstida. Krstian Stadsvold var dessuten medlem av skolestyret i Torpa.

Han hadde den miltære skytemedaljen og skytterorganisasjonens sølv- og gullmedalje.

Kilder og litteratur