Skribenter
95 319
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]]. I 1873 kjøpte bedriften gårdene [[Nedre Furuset (Oslo)|Nedre Furuset]] og [[Ulsholt (Oslo)|Ulsholt]] og flytta til [[Furuset (strøk)|Furuset]]. Beliggenheten angis ofte som [[Grorud (strøk)|Grorud]], fordi den lå nær [[Grorud stasjon]] og fordi man hadde en noe annen oppfatning av grensa tidligere, men i dag ligger fabrikkområdet klart innafor Furuset i [[bydel Alna]]. | '''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]]. I 1873 kjøpte bedriften gårdene [[Nedre Furuset (Oslo)|Nedre Furuset]] og [[Ulsholt (Oslo)|Ulsholt]] og flytta til [[Furuset (strøk)|Furuset]]. Beliggenheten angis ofte som [[Grorud (strøk)|Grorud]], fordi den lå nær [[Grorud stasjon]] og fordi man hadde en noe annen oppfatning av grensa tidligere, men i dag ligger fabrikkområdet klart innafor Furuset i [[bydel Alna]]. | ||
For Christiania betød etableringa av fabrikken at man fikk en god måte å kvitte seg med doavfallet på. På [[Natmandshaugen]] hadde man komposthauger, men den illeluktende og uhygieniske prosessen var ikke en god løsning for en by i vekst. Pudrettfabrikken kunne løse dette ved å ta seg av tømminga av doer. For det fikk de en liten avgift, og de fikk enerett på avfallet i ti år. Det gikk ikke fullt så knirkefritt som man hadde trodd det ville gjøre, så stanken fra Natmandshaugen ga seg ikke med en gang. I 1866 kom det klager på at komposthaugene var like ille som før, for kapasiteten på pudrettfabrikken var ikke god nok til å ta unna alt. Da den siste av [[koleraepidemiene i Christiania|koleraepidemiene]] ramma byen i 1866 nådde klagene nye høyder. Det var også skuffelse fra magistratens side over at fabrikken skulle ha betalt for å fjerne møkka; de fikk jo tross alt gratis råvarer. Allikevel fortsatte man etter planen, og i 1867 fikk fabrikken kontrakt på renovasjon av fattigvesenets bygninger. De statlige bygningene fulgte. Da [[Eilert Sundt]] i 1869 anbefalte pudrettproduksjon som løsning på lukt- og hygieneproblemer ga det også vind i seilene til bedriften. | For Christiania betød etableringa av fabrikken at man fikk en god måte å kvitte seg med doavfallet på. På [[Natmandshaugen]] hadde man komposthauger, men den illeluktende og uhygieniske prosessen var ikke en god løsning for en by i vekst. Pudrettfabrikken kunne løse dette ved å ta seg av tømminga av doer. For det fikk de en liten avgift, og de fikk enerett på avfallet i ti år. Det gikk ikke fullt så knirkefritt som man hadde trodd det ville gjøre, så stanken fra Natmandshaugen ga seg ikke med en gang. I 1866 kom det klager på at komposthaugene var like ille som før, for kapasiteten på pudrettfabrikken var ikke god nok til å ta unna alt. Da den siste av [[koleraepidemiene i Christiania|koleraepidemiene]] ramma byen i 1866 nådde klagene nye høyder. Det var også skuffelse fra [[Christiania magistrat|magistratens]] side over at fabrikken skulle ha betalt for å fjerne møkka; de fikk jo tross alt gratis råvarer. Allikevel fortsatte man etter planen, og i 1867 fikk fabrikken kontrakt på renovasjon av fattigvesenets bygninger. De statlige bygningene fulgte. Da [[Eilert Sundt]] i 1869 anbefalte pudrettproduksjon som løsning på lukt- og hygieneproblemer ga det også vind i seilene til bedriften. | ||
Fabrikkens første lokaler lå i [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] 65, der de hadde et helt kvartal. Derfra dro pudrettvognene ut for å starte prosessen. Første steg var at blanderne dro rundt og blanda myrjord og kalk inn doavfallet, slik at en kjemisk reaksjon starta. Doene ble så tømt en gang i uka, og pudretten ble henta inn til et lagerskur i Lakkegata. Det meste av tørkinga var gjort allerede før avfallet ble henta ut av doene, og dermed reduserte man luktproblemene kraftig. På lageret ble møkka spredd utover for å tørke ferdig. | Fabrikkens første lokaler lå i [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] 65, der de hadde et helt kvartal. Derfra dro pudrettvognene ut for å starte prosessen. Første steg var at blanderne dro rundt og blanda myrjord og kalk inn doavfallet, slik at en kjemisk reaksjon starta. Doene ble så tømt en gang i uka, og pudretten ble henta inn til et lagerskur i Lakkegata. Det meste av tørkinga var gjort allerede før avfallet ble henta ut av doene, og dermed reduserte man luktproblemene kraftig. På lageret ble møkka spredd utover for å tørke ferdig. | ||