Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 403
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(bide) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.|Ukjent / Oslo byarkiv}} | {{thumb|Lakkegata 65 A-10066 Ua 0001 072.jpg|Pudretfabrikkens anlegg i Lakkegata 65.|Ukjent / Oslo byarkiv}} | ||
{{thumb|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}} | {{thumb|Kristiania Pudretfabrikk faktura 1887.JPG|Faktura fra Kristiania Pudretfabrik, 1887.}} | ||
{{thumb høyre | Poudretstien Oslo 2014.jpg| Poudretstien mellom Grorud stasjon og Alnaparken fikk navn etter Kristiania Poudretfabrikk i 2007.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
'''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]]. I 1873 kjøpte bedriften gårdene [[Nedre Furuset (Oslo)|Nedre Furuset]] og [[Ulsholt (Oslo)|Ulsholt]] og flytta til [[Furuset (strøk)|Furuset]]. Beliggenheten angis ofte som [[Grorud (strøk)|Grorud]], fordi den lå nær [[Grorud stasjon]] og fordi man hadde en noe annen oppfatning av grensa tidligere, men i dag ligger fabrikkområdet klart innafor Furuset i [[bydel Alna]]. | '''[[Kristiania Pudretfabrik]]''' (også ''Christiania Pudretfabrik'') var produsent av [[pudrett]], som er gjødsel med dyre- og menneskemøkk som råmateriale. Fabrikken ble etablert i [[Oslo|Christiania]] i 1865 av en gruppe grosserere. Den holdt først til på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]]. I 1873 kjøpte bedriften gårdene [[Nedre Furuset (Oslo)|Nedre Furuset]] og [[Ulsholt (Oslo)|Ulsholt]] og flytta til [[Furuset (strøk)|Furuset]]. Beliggenheten angis ofte som [[Grorud (strøk)|Grorud]], fordi den lå nær [[Grorud stasjon]] og fordi man hadde en noe annen oppfatning av grensa tidligere, men i dag ligger fabrikkområdet klart innafor Furuset i [[bydel Alna]]. | ||
Linje 14: | Linje 15: | ||
Etter Emil Michelets død i 1909 gikk det raskt nedover med fabrikken. Dette skyldtes ikke bare at den dyktige bestyreren var borte. Kristiania begynte nettopp på denne tida å se på vannklosetter som en mulig løsning. Dermed begynte en prosess som førte til at det ble gradvis færre utedoer i byen. Enda viktigere var det at [[Kristiania Renhldsverk|Renholdsverket]] hadde blitt en stor konkurrent, som faktisk sendte ut pudrett til jordbruket helt ut i 1960-åra. Det var også flere andre firmaer som drev pudrettproduksjon; [[Sandaker Renovation]] var den største konkurrenten, og det var også seks mellomstore og tre mindre firmaer i bransjen. I 1912 vard et slutt for pudrettfabrikken, da kommunen kjøpte opp hele fabrikken og innlemma den i Renholdsverket. Anlegget i Lakkegata 65 ble fra 1912 nytt hovedkvarter for Renholdsverket. | Etter Emil Michelets død i 1909 gikk det raskt nedover med fabrikken. Dette skyldtes ikke bare at den dyktige bestyreren var borte. Kristiania begynte nettopp på denne tida å se på vannklosetter som en mulig løsning. Dermed begynte en prosess som førte til at det ble gradvis færre utedoer i byen. Enda viktigere var det at [[Kristiania Renhldsverk|Renholdsverket]] hadde blitt en stor konkurrent, som faktisk sendte ut pudrett til jordbruket helt ut i 1960-åra. Det var også flere andre firmaer som drev pudrettproduksjon; [[Sandaker Renovation]] var den største konkurrenten, og det var også seks mellomstore og tre mindre firmaer i bransjen. I 1912 vard et slutt for pudrettfabrikken, da kommunen kjøpte opp hele fabrikken og innlemma den i Renholdsverket. Anlegget i Lakkegata 65 ble fra 1912 nytt hovedkvarter for Renholdsverket. | ||
[[Poudretstien]], gangstien mellom Grorud stasjon og Alnaparken, som passerer stedet der pudretfabrikken lå, fikk navn etter Kristiania Poudretfabrikk i 2007. | |||
==Kilder== | ==Kilder== |