Kristiania Sporveisselskab: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg»)
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.|[[Narve Skarpmoen]]|ca. 1925}}
{{thumb|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.|[[Narve Skarpmoen]]|ca. 1925}}
{{thumb|Sporveisgata 8.jpg|Fra anlegget i [[Sporveisgata]].|[[Oslo byarkiv]]|1960-1965}}
'''[[Kristiania Sporveisselskab|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], og ble stiftet 2. oktober 1874. 6. november 1875 startet de første sporveislinjene i Norge.  
'''[[Kristiania Sporveisselskab|A/S Kristiania Sporveisselskab]]''' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], og ble stiftet 2. oktober 1874. 6. november 1875 startet de første sporveislinjene i Norge.  


Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.
Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Vogt hadde allerede i 1868 søkt om å etablere sporveisdrift i datidens Kristiania, men kommunestyret avslo denne da sporveistraseén ville gå igjennom gater som var så smale at hestesporvognene ville hindre alminnelig ferdsel. Diskusjonen om etablering av sporvei i byen var imidlertid så stor, at myndighetene til slutt måtte gi tillatelse.


Selskapets anlegg med kontorer, verksted, vognhall med smie og vektbod, og stall til 116 hester lå i [[Sporveisgata]] 8.
Selskapets anlegg med kontorer, verksted, vognhall med smie og vektbod, og stall til 116 hester lå i [[Sporveisgata]] 8, kalt Homansbyen verksted.


Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.
Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.
Linje 20: Linje 21:
* [https://www.sporveien.com/inter/omtrikken/historie?p_document_id=2416955 Trikkens historie], Sporveien
* [https://www.sporveien.com/inter/omtrikken/historie?p_document_id=2416955 Trikkens historie], Sporveien


[[Kategori:Trikk]]
[[Kategori:Sporveg]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1875]]
[[Kategori:Etableringer i 1875]]
[[Kategori:Opphør i 1924]]
[[Kategori:Opphør i 1924]]
{{bm}}
{{bm}}

Navigasjonsmeny