322 339
redigeringer
Kristiania elektriske sporvei: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg») |
||
| (12 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kristiania elektriske sporvel vogner og vognhall.jpg|Vogner og vognhall på [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]].|Ukjent/[[Oslo Museum]]}} | |||
{{thumb|Majorstuen stasjon - no-nb digifoto 20160310 00050 NB NS NM 10024.jpg|[[Majorstuen stasjon]] med selskapets materiell.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
'''[[Kristiania elektriske sporvei]]''' var et privat aksjeselskap som drev den første elektriske sporveien (forkortet til «[[trikk]]») i [[Kristiania]], populært kalt etter hvert «Blåtrikken» etter vognfargen. Aksjeselskapet ble stiftet i 1892 etter initiativ fra civilingeniør [[Halvor Emil Heyerdahl]], overingeniør [[Albert Fenger-Krog]] og generalkonsul [[Louis Samson]]. Driften ble åpnet 2. mars 1894, og [[Kristiania]] ble da den første byen i Norden med dette tilbudet, noe som vakte stor oppsikt. | |||
Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet. | |||
Den første linjen gikk fra [[Østbanen]]/[[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1903. Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], som sto ferdig 8. mai 1919. | |||
En ny linje gjennom [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] til [[Frogner plass]] ble åpnet i 1902. Til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]] ble denne linjen forlenget til Majorstuen. | |||
Dermed hadde selskapet sitt største linjenett: | |||
* Linje 1: Jernbanetorget - Briskeby - Majorstuen | |||
* Linje 2: Jernbanetorget - Frogner - Majorstuen | |||
* Linje 3: Jernbanetorget - Drammenveien - Skøyen | |||
* Linje 3L: Jernbanetorgen - Skøyen - Lilleaker | |||
Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1912 begynte selskapet å kombinere ruter med «grønntrikken», som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875 og hadde trikkelinjer til østlige og nordlige deler av byen. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]], bortsett fra [[Lilleakerbanen]] som ble skilt ut som [[Bærumsbanen|A/S Bærumsbanen]]. Da Kristiania elektriske sporvei gikk inn i Oslo Sporveien hadde selskapet 44 motovogner og 77 tilhengere. | |||
{{Oslo byarkiv}} | {{Oslo byarkiv}} | ||
[[Kategori: | == Kilder == | ||
{{Oslo byleksikon 2010}} | |||
[[Kategori:Sporveg]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1894]] | [[Kategori:Etableringer i 1894]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1924]] | |||
{{bm}} | |||