Skribenter
95 763
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
På grunn av finansproblemene var det kraftig nedgang i boligbygginga. I 1898 var det 1756 byggemeldinger, og i 1900 bare 764. Dette fikk ringvirkninger; leveranser av byggematerialer ble mer enn halvert, og mange byggearbeidere ble arbeidsløse. Folketallet sank for første gang på lenge i byen mellom 1900 og 1905. Dermed ble mange leiegårder stående mer eller mindre tomme, og husverter måtte i noen tilfeller sette husleia til null for å beholde leieboerne inntil krisa var over og man igjen kunne begynne å ta betalt. Arkitektene opplevde også dårlige tider; mange av de kjente arkitektene fra oppgangstidene hadde svært få oppdrag etter 1900. Imidlertid ga gjenoppbyggingen av [[Ålesund]] etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i 1904]] snart nye store oppdrag for mange av dem. | På grunn av finansproblemene var det kraftig nedgang i boligbygginga. I 1898 var det 1756 byggemeldinger, og i 1900 bare 764. Dette fikk ringvirkninger; leveranser av byggematerialer ble mer enn halvert, og mange byggearbeidere ble arbeidsløse. Folketallet sank for første gang på lenge i byen mellom 1900 og 1905. Dermed ble mange leiegårder stående mer eller mindre tomme, og husverter måtte i noen tilfeller sette husleia til null for å beholde leieboerne inntil krisa var over og man igjen kunne begynne å ta betalt. Arkitektene opplevde også dårlige tider; mange av de kjente arkitektene fra oppgangstidene hadde svært få oppdrag etter 1900. Imidlertid ga gjenoppbyggingen av [[Ålesund]] etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen i 1904]] snart nye store oppdrag for mange av dem. | ||
Først et sted mellom 1905 og 1910 hadde økonomien stabilisert seg skikkelig. Noen ny byggeboom skulle ikke komme før etter [[andre verdenskrig]]. | Først et sted mellom 1905 og 1910 hadde økonomien stabilisert seg skikkelig. Etter 1910 tok kommunen et større ansvar for boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Ila (Oslo)|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922). | ||
Noen ny byggeboom skulle imidlertid ikke komme før etter [[andre verdenskrig]]. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||