323 355
redigeringer
(Ny side: '''Kristina av Tunsberg''' (født 1234 i Bergen, død 1262 i Spania) var det tredje barnet til Håkon IV Håkonsson og Margrete Skulesdotter, og eldre søster til M…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Kristina forlot Tønsberg mot slutten av året i 1257. [[Håkon Håkonssons saga|''Håkon Håkonssons saga'']] forteller at biskop [[Peter av Hamar]] og stormennene [[Ivar Engelsson]] og [[Lodin Lepp]] var blant de som var med i reisefølget. Denne sagaen ble skrevet nok kort tid etter hendelsene, i motsetning til en del av de eldre sagaene, og antas derfor å være temmelig etterrettelig. De reiste først i en liten båt til Yarmouth i [[England]], så til Normandie og deretter over land til Narbonne, Barcelona og endelig Burgos der hun skal ha ankommet julaften 1257. Hun ble gift med Don Felipe 31. mars 1258 i Valladolid, og de bosatte seg deretter i Sevilla. | Kristina forlot Tønsberg mot slutten av året i 1257. [[Håkon Håkonssons saga|''Håkon Håkonssons saga'']] forteller at biskop [[Peter av Hamar]] og stormennene [[Ivar Engelsson]] og [[Lodin Lepp]] var blant de som var med i reisefølget. Denne sagaen ble skrevet nok kort tid etter hendelsene, i motsetning til en del av de eldre sagaene, og antas derfor å være temmelig etterrettelig. De reiste først i en liten båt til Yarmouth i [[England]], så til Normandie og deretter over land til Narbonne, Barcelona og endelig Burgos der hun skal ha ankommet julaften 1257. Hun ble gift med Don Felipe 31. mars 1258 i Valladolid, og de bosatte seg deretter i Sevilla. | ||
Kristina Håkonsdotter ble gravlagt i et kloster i Covarrubias i nærheten av Burgos. I 1952 ble en sarkofag åpna der, og man fant levningene etter ei | Kristina Håkonsdotter ble gravlagt i et kloster i Covarrubias i nærheten av Burgos. I 1952 ble en sarkofag åpna der, og man fant levningene etter ei høyreist, ung kvinne. Nye undersøkelser ble gjennomført i 1958, og gravens plassering, hennes høyde på 1,72 meter og alder på 26–28 år stemmer godt med Kristina.. Sarkofagen er i dag prydet med norsk og spansk flagg samt flere spanske provinsflagg. | ||
I 1971 feira Tønsberg sitt 1100-årsjubileum, og Kristina ble valgt som gjennomgangsfigur. [[Kåre Holt]] skrev det historiske spelet [[Kristina av Tunsberg (spel)|''Kristina av Tunsberg'']] for anledningen. Det hadde premiere med [[Lise Fjeldstad]] i tittelrollen. I 2001 lagde [[Morten Myklebust]] en [[Historiske tegneserier| | I 1971 feira Tønsberg sitt 1100-årsjubileum, og Kristina ble valgt som gjennomgangsfigur. [[Kåre Holt]] skrev det historiske spelet [[Kristina av Tunsberg (spel)|''Kristina av Tunsberg'']] for anledningen. Det hadde premiere med [[Lise Fjeldstad]] i tittelrollen. I 2001 lagde [[Morten Myklebust]] en [[Historiske tegneserier|historisk tegneserie]], også kalt ''Kristina av Tunsberg'', basert på Holts spel. Det finnes også et spansk sluespill om henne, skrevet av Manuel Muñoz Hidalgo, med den norske tittelen ''Kristina Håkonsdatter - den splittede blomsten''. Også i Covarrubias markerer man minnet om Kristina jevnlig. | ||
En statue av Kristina laget av [[Brit Sørensen]] ble reist i Covarrubias i 1978, og en kopi ble plassert på [[Slottsfjellet]] i Tønsberg samme år. Tønsberg og Covarrubias har blitt vennskapskommuner. | En statue av Kristina laget av [[Brit Sørensen]] ble reist i Covarrubias i 1978, og en kopi ble plassert på [[Slottsfjellet]] i Tønsberg samme år. Tønsberg og Covarrubias har blitt vennskapskommuner. | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
Mosjonsløpet [[Kristina-løpet]] i Tønsberg og [[Kristina-statuetten]] som deles ut til idrettsutøvere i [[Vestfold]] av [[Tønsbergs Blad|''Tønsbergs Blad'']], har navn etter henne. | Mosjonsløpet [[Kristina-løpet]] i Tønsberg og [[Kristina-statuetten]] som deles ut til idrettsutøvere i [[Vestfold]] av [[Tønsbergs Blad|''Tønsbergs Blad'']], har navn etter henne. | ||
I København finnes et [[psalter]] laget i Paris omkring 1230 som skal ha vært i Kristinas eie. Dette regnes i dag som en av de mest verdifulle bøker som noen gang har vært i norsk eie. | I København finnes et [[Kristin Håkonsdotters psalter|psalter]] laget i Paris omkring 1230 som skal ha vært i Kristinas eie. Dette regnes i dag som en av de mest verdifulle bøker som noen gang har vært i norsk eie. I oktober 2021 ble det annonser at psalteret lånes ut for lengre tid til Nasjonalbiblioteket, slik at det kommer tilbake til Norge og blir utstilt. | ||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
Linje 21: | Linje 21: | ||
* Dybdahl, Audun: [https://nbl.snl.no/Kristin_H%C3%A5konsdatter Kristin Håkonsdatter] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Dybdahl, Audun: [https://nbl.snl.no/Kristin_H%C3%A5konsdatter Kristin Håkonsdatter] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* [https://www.nrk.no/programmer/radio/god_tur/3658451.html I prinsesse Kristinas fotspor], NRK. | * [https://www.nrk.no/programmer/radio/god_tur/3658451.html I prinsesse Kristinas fotspor], NRK. | ||
{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Kongsdøtre]] | |||
[[Kategori:Tønsberg kommune]] | |||
[[Kategori:Spania]] | |||
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]] | |||
[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]] | |||
{{DEFAULTSORT:Kristina av_Tunsberg}} |
redigeringer