Kristofer Lange: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ryddet litt i blandingsspråk)
Ingen redigeringsforklaring
(23 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Kristofer Lange gravminne.jpg| Kristofer Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) |Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Kristofer Lange 70 år faksimile.jpg|Faksimile fra Morgenbladet 5. september 1956: utsnitt av omtale av Kristofer Lange i anledning hans 70-årsdag.}}
'''Kristofer Andreas Lange''' (født [[6. september ]] [[1886]] i [[Kristiania]], død [[27. april]] [[1977]]) var [[arkitekt]], som virket  i perioden 1915-1965. Han var sønn av arkitekt [[Balthazar Lange|Balthazar Conrad Lange]]  (1854-1937).
'''[[Kristofer Lange|Kristofer Andreas Lange]]''' (født [[6. september ]] [[1886]] i [[Kristiania]], død [[27. april]] [[1977]]) var [[arkitekt]] med virke i perioden 1915-1965. Han var sønn av arkitekt [[Balthazar Lange|Balthazar Conrad Lange]]  (1854-1937).
    
    
Han  fikk utdannelse fra [[Kristiania tekniske skole]], [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], og fra [[Technische Hochschule Berlin]] i perioden 1909 til 1912, og arbeidet særlig med reguleringssaker.  
Han  fikk utdannelse fra [[Kristiania tekniske skole]], [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], og fra [[Technische Hochschule Berlin]] i perioden 1909 til 1912, og arbeidet særlig med reguleringssaker.  


I 1912 tegnet han et utkast til transformatorkiosk i Kristiania. Dette har et tydelig uttrykk i [[art nouveau]] og ble premiert. Året etter ble flere slike [[nedstigningstårn]] oppført i byen, særlig i [[Frogner]]-området.
I 1912 tegnet Lange et utkast til transformatorkiosk i Kristiania. Dette har et tydelig uttrykk i [[art nouveau]] og ble premiert. Året etter ble flere slike [[nedstigningstårn]] oppført i byen, særlig i [[Frogner]]-området.


I 1919 vant han konkurrasen om reguleringen av [[Harstad]] (senere bearbeidet av Sverre Pedersen), og i 1920 vant han konkurransen om ny byplan for Bodø. Det var derfor naturlig for [[Brente steders regulering|BSR]] å engasjere han til å utarbeide byplan for [[Bodø]] og reguleringsplan for [[Rognan]] etter bombingen i 1940. Han tegnet også noen bygninger i Bodø: Godtemplarhuset i Storgata 56, for Avholdslosjen Nordens Klippe og Den gode vilje, 1944 -1948, og sammen med [[Georg Greve]] tegnet han Bankgata ungdomsskole i Bankgata 24. Bygninga ble planlagt i 1940, men byggingen kunne først begynne i 1946, og skolen ble innviet i 1949.  
I 1919 vant han konkurrasen om reguleringen av [[Harstad]] (senere bearbeidet av Sverre Pedersen), og i 1920 vant han konkurransen om ny byplan for Bodø. Etter at Byen var blitt bombet 27. mai 1940, var det naturlig for [[Brente steders regulering|BSR]] å engasjere Lange til å utarbeide planen for selve gjenoppbyggingen. I tillegg fikk han ansvaret for reguleringsplanen for [[Rognan]] etter at tettstedet var blitt bombet i 1940.  
 
Lange tegnet også noen bygninger i Bodø: Godtemplarhuset i Storgata 56, for Avholdslosjen Nordens Klippe og Den gode vilje, 1944 -1948, og sammen med [[Georg Greve]] tegnet han Bankgata ungdomsskole i Bankgata 24. Bygningen ble planlagt i 1940, men byggingen kunne først begynne i 1946, og skolen ble innviet i 1949.  


I Narvik tegnet han Kolflaath-gården, en forretningsgård i Kongensgate 42 i 1950-1951.
I Narvik tegnet han Kolflaath-gården, en forretningsgård i Kongensgate 42 i 1950-1951.


Blant hans øvrige arbeider kan særlig [[Nansenskolen|Villa Thallaug]] (nå Nansenskolens eldste del) på [[Lillehammer]] fra 1918, «Idrettens Hus» i [[Moss]] fra 1939, [[Horten kino]] fra 1936 nevnes. I Kristiania/Oslo tegnet han [[Sogn hageby]] (1920), [[Valkyrie plass stasjon]] (nedlagt, men bevart) 1928, [[Sinsenbyen]] (sammen med [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] - Lange sto for reguleringen, Hauff for bygningene) (1934-39), [[Majorstuen stasjon]] (Majorstuhuset) i 1930, og et lite venteskur i betong på [[Slemdal stasjon]]. Han har laget også  reguleringsplan for Nordre [[Nøtterøy]], og tegnet [[Tønsberg krematorium]] med kapell, sammen med [[Ørn Olavssøn Klingenberg]] (1937).
Blant hans øvrige arbeider kan særlig [[Nansenskolen|Villa Thallaug]] (nå Nansenskolens eldste del) på [[Lillehammer]] fra 1918, diverse tomannsboliger i [[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] i Kristiania 1922–1924 (sammen med [[Nicolai Beer]]), «Idrettens Hus» i [[Moss]] fra 1939, [[Horten kino]] fra 1936 nevnes. I Kristiania/Oslo tegnet han [[Sogn hageby]] (1920), [[Valkyrie plass stasjon]] (nedlagt, men bevart) 1928, [[Sinsenbyen]] (sammen med [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] - Lange sto for reguleringen, Hauff for bygningene) (1934-39), [[Majorstuen stasjon]] (Majorstuhuset) i 1930, og et lite venteskur i betong på [[Slemdal stasjon]]. Han har laget også  reguleringsplan for Nordre [[Nøtterøy]], og tegnet [[Tønsberg krematorium]] med kapell, sammen med [[Ørn Olavssøn Klingenberg]] (1937).


Lange er gravlagd på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
Lange er gravlagd på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
Linje 16: Linje 18:
== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery widths=175 heights=175>
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:Nedstigningstårn Frognerveien Eckersbergs gate Oslo 2013.jpg|Nedstigningstårn i [[art noveau]] til transformatorer i Oslo (her ved Frognerveien) (1913).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Kristofer Lange gravminne.jpg| Kristofer Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) |Vestre gravlund]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Nedstigningstårn Frognerveien Eckersbergs gate Oslo 2013.jpg|Nedstigningstårn i [[art nouveau]] til transformatorer i Oslo (her ved Frognerveien) (1913).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Kristiania rådhus utkast Kristofer Lange 1916.jpg|Utkast til nytt [[Oslo rådhus|rådhus i Kristiania]] (1916). {{byline|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1916}}
Fil:Nansenskolen Lillehammer 2016.jpg|Villa Thallaug, eldste del av [[Nansenskolen]] på Lillehammer (t.v.), (1918). Skadet i brann i 1987 og gjenoppbygd året etter. {{byline|Elin Olsen}}
Fil:Nansenskolen Lillehammer 2016.jpg|Villa Thallaug, eldste del av [[Nansenskolen]] på Lillehammer (t.v.), (1918). Skadet i brann i 1987 og gjenoppbygd året etter. {{byline|Elin Olsen}}
Fil:Oslo Prestegårdsveien 41 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 41 i Oslo (1924, s.m. [[Nicolai Beer]]). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}}
Fil:Oslo Prestegårdsveien 45-47 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 45-47 i Oslo (1924, s.m. [[Nicolai Beer]]). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}}
Fil:Oslo Vækerøåsen 9 230113.jpg|Villa i [[Vækerøåsen (vei i Oslo)|Vækerøåsen]] på [[Ullern (strøk)|Ullern]] i [[Oslo kommune|Oslo]] (1930).{{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}}
Fil:Valkyrie plass stasjon.jpg|Selve stasjonsområdet på [[Valkyrie plass stasjon]] (1928) mens den var i drift.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:Valkyrie plass stasjon.jpg|Selve stasjonsområdet på [[Valkyrie plass stasjon]] (1928) mens den var i drift.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:Kirkeveien 64 i Oslo Majorstuhuset.JPG|Majorstuhuset, [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 64/ [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] 8 (1928-1930).{{Byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Kirkeveien 64 i Oslo Majorstuhuset.JPG|[[Majorstuhuset]], [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 64/ [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] 8 (1928-1930).{{Byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Løvenskiolds gate 20 (Oslo).JPG|[[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]] 20 (1930){{byline|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2015}}
Fil:Løvenskiolds gate 20 (Oslo).JPG|[[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]] 20 (1930){{byline|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2015}}
Fil:Grønlandsleiret 25 i Oslo.JPG|[[Grønlandsleiret]] 25 (1932). {{Byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Grønlandsleiret 25 i Oslo.JPG|[[Grønlandsleiret]] 25 (1932). {{Byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Linje 41: Linje 48:
** 1931: [[Schønings gate (Oslo)|Schønings gate]] 24
** 1931: [[Schønings gate (Oslo)|Schønings gate]] 24
** 1933: [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgata]] 39
** 1933: [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgata]] 39
** 1931-1936: Bebyggelse på [[Dælenenga]], blant annet. [[Christian Michelsens gate (Oslo)|Chr. Michelsens gate]] 2 og 9 (1934) og 15 - 17b (1935) og [[Dælenenggata]] 12 - 14 (1936), sammen med [[Henrik Nissen (1888-1953)|Henrik Nissen d.y.]]
** 1931-1936: Bebyggelse på [[Dælenenga (strøk)|Dælenenga]], blant annet [[Christian Michelsens gate (Oslo)|Chr. Michelsens gate]] 2 og 9 (1934) og 15 - 17b (1935) og [[Dælenenggata]] 12 - 14 (1936), sammen med [[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] (1888–1953),
**1934-1939: [[Sinsenbyen]] (med [[Thoralf Christian Hauff]], dvs bebyggelsen i [[Bjørn Stallares vei (Oslo)|Bjørn Stallares vei]], [[Båhusveien (Oslo)|Båhusveien]], [[Knut Alvssons vei]], [[Olaf Schous vei (Oslo)|Olaf Schous vei]], [[Siloveien (Oslo)|Siloveien]], [[Sinsenveien (Oslo)|Sinsenveien]], [[Sinsenterrassen]], [[Schouterrassen]] og [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]. 157–177
**1934-1939: [[Sinsenbyen]] (med [[Thoralf Christian Hauff]], dvs bebyggelsen i [[Bjørn Stallares vei (Oslo)|Bjørn Stallares vei]], [[Båhusveien (Oslo)|Båhusveien]], [[Knut Alvssons vei]], [[Olaf Schous vei (Oslo)|Olaf Schous vei]], [[Siloveien (Oslo)|Siloveien]], [[Sinsenveien (Oslo)|Sinsenveien]], [[Sinsenterrassen]], [[Schouterrassen]] og [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]. 157–177
** 1935: Trondheimsveien 172-182
** 1935: Trondheimsveien 172-182
Linje 57: Linje 64:
** 1928-1932: Majorstuhuset, [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 64 og [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] 8  
** 1928-1932: Majorstuhuset, [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 64 og [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] 8  
** 1928: [[Valkyrie plass stasjon]]  Undergrunnsstasjonen for [[A/S Holmenkolbanen]]  
** 1928: [[Valkyrie plass stasjon]]  Undergrunnsstasjonen for [[A/S Holmenkolbanen]]  
** 1928: Ominnredning av villa til [[St. Olavs klinikk (Tønsberg)|St. Olavs klinikk]] i Tønsberg for [[St. Elisabethsøstrene]]
** 1929: Lagerbygning på Herøya, [[Porsgrunn]]
** 1929: Lagerbygning på Herøya, [[Porsgrunn]]
** 1929: Bananmodneri på [[Filipstad]] (ødelagt 1943)
** 1929: Bananmodneri på [[Filipstad]] (ødelagt 1943)
Linje 79: Linje 87:
** 1915: Innkjøp, musikkpaviljong Stavanger
** 1915: Innkjøp, musikkpaviljong Stavanger
** 1918: Premie [[Oslo rådhus|Kristiania Rådhus]] (1916), nytt utkast (1918)
** 1918: Premie [[Oslo rådhus|Kristiania Rådhus]] (1916), nytt utkast (1918)
** 1917: 4. premie, Røde Kors-klinikk i Kristiania (medarbeider for O. Hoff)
** 1917: 4. premie, Røde Kors-klinikk i Kristiania (medarbeider for Oscar Hoff)
** 1918: 3. premie bebyggelse på Fastings Minde til bruk for et kommende universitet i Bergen
** 1918: 3. premie bebyggelse på Fastings Minde til bruk for et kommende universitet i Bergen
** 1919: Premie regulering av [[Hammersborg]], Kristiania
** 1919: Premie regulering av [[Hammersborg]], Kristiania
Linje 85: Linje 93:
** 1919: 1. premie regulering av Akershus-området i Kristiania (sammen med G. Oulie-Hansen), endelig prosjekt (1920)
** 1919: 1. premie regulering av Akershus-området i Kristiania (sammen med G. Oulie-Hansen), endelig prosjekt (1920)
** 1920: 1. premie regulering av Ytre Sandviken, Bergen
** 1920: 1. premie regulering av Ytre Sandviken, Bergen
** 1920: 1. premie reguleering av Bodø
** 1920: 1. premie regulering av Bodø
** 1922: Regulering av [[Tromsø]]
** 1922: Regulering av [[Tromsø]]
** 1923: Innkjøpt regulering av [[Blindern (strøk)|Blindernområdet]], Kristiania
** 1923: Innkjøpt regulering av [[Blindern (strøk)|Blindernområdet]], Kristiania
Linje 97: Linje 105:
* [http://snl.no/Kristofer_Andreas_Lange biografi] hos [[Store norske leksikon]]
* [http://snl.no/Kristofer_Andreas_Lange biografi] hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/lange.kristofer.html Kristofer Lange] hos Arc!
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/lange.kristofer.html Kristofer Lange] hos Arc!
* [http://www.gjenreisingsbyer.no/index.php?id=4683732 Om Bodø på nettstedet Gjenreisingsbyer]


{{Gjenreisningsarkitekter}}
{{Gjenreisningsarkitekter}}
Skribenter
95 984

redigeringer