Kristofer Lange

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristofer Lange.
Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket

Kristofer Andreas Lange (født 6. september 1886 i Kristiania, død 27. april 1977) var bygningsingeniør og arkitekt med virke i perioden 1915–1965.

Familie

Kristofer Lange var sønn av arkitekt Balthazar Conrad Lange (1854–1937) og Elise, født Kløcker (1857–1934). Han giftet seg i 1913 i Kristiania med Lill Marie Cathrine Bull (1890–1974).

Liv og virke

Lange tok examen artium ved Aars og Voss skole i Kristiania i 1905. Han gjennomgikk deretter Krigsskolens nederste klasse før han begynte på Kristiania tekniske skole, hvor han ble uteksaminert som bygningsingeniør i 1909. Han gjennomgikk samtidig noen klasser ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Deretter fulgte seks års assistentpraksis, hvorav ett år i Berlin, hvor han samtidig studerte ved Technische Hochschule Charlottenburg. Fra 1915 hadde han egen arkitektpraksis i hovedstaden.

I 1912 tegnet Lange et utkast til transformatorkiosk (nedstigningstårn) i Kristiania. Dette har et tydelig uttrykk i art nouveau og ble premiert. Året etter ble flere slike nedstigningstårn oppført i byen, særlig i Frogner-området.

I 1919 vant han konkurrasen om reguleringen av Harstad (senere bearbeidet av Sverre Pedersen), og i 1920 vant han konkurransen om ny byplan for Bodø. Etter at byen var blitt bombet 27. mai 1940, var det naturlig for BSR å engasjere Lange til å utarbeide planen for selve gjenoppbyggingen. I tillegg fikk han ansvaret for reguleringsplanen for Rognan etter at tettstedet var blitt bombet i 1940.

Lange tegnet også noen bygninger i Bodø: Godtemplarhuset i Storgata 56, for Avholdslosjen Nordens Klippe og Den gode vilje, 1944–1948, og sammen med Georg Greve tegnet han Bankgata ungdomsskole i Bankgata 24. Bygningen ble planlagt i 1940, men byggingen kunne først begynne i 1946, og skolen ble innviet i 1949.

I Narvik tegnet han Kolflaath-gården, en forretningsgård i Kongensgate 42 i 1950–1951.

Blant hans øvrige arbeider kan særlig Villa Thallaug (nå Nansenskolens eldste del) på Lillehammer fra 1918, diverse tomannsboliger i Prestegårdsveien i Kristiania 1922–1924 (sammen med Nicolai Beer), «Idrettens Hus» i Moss fra 1939, Horten kino fra 1936 nevnes.

I Kristiania/Oslo tegnet han Sogn hageby (1920), Valkyrie plass stasjon (nedlagt, men bevart) 1928, Sinsenbyen (sammen med Th. Chr. Hauff – Lange sto for reguleringen, Hauff for bygningene) (1934–1939), Majorstuen stasjon i 1914, deretter Majorstuhuset i 1930 (med Bredo Berntsen), og et lite venteskur i betong på Slemdal stasjon. Han har laget også reguleringsplan for Nordre Nøtterøy, og tegnet Tønsberg krematorium med kapell, sammen med Ørn Olavssøn Klingenberg (1937).

Ettermæle

I anledning Kristofer Langes 80-årsdag ble han beskrevet slik i Aftenposten 5. september 1966 (utdrag):

Også utenbys har Kristofer Lange laget mange store byggverk, men det er først og fremst i hovedstaden han har satt spor efter seg og vunnet respekt og anerkjennelse. Ansvarsbevisst og med faglig sikkerhet, flittig og stillferdig har han under innflydelse av nye arkitektstrømninger videreført den faste klassiske form i sine arbeider.

Kristofer Lange er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen arkitekt er benyttet på gravminnet.

Arbeider

Galleri

Kilder og lenker


Senter for gjenreisningsarkitektur logo.jpg Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter.