Kristofer Lehmkuhl: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
F1
(ingress)
(F1)
(26 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Kristofer Lehmkuhl|Kristofer Diedrich Lehmkuhl]]''' (født [[26. september]] [[1855]] i [[Bergen]], død [[23. desember]] [[1949]] samme sted) var en forretningsdrivende og politiker ([[Samlingspartiet|S]]) som var arbeidsminister i [[Christian Michelsens regjering]] 1905-1907. Han var deretter administrerende direktør for [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] i årene 1908 til 1937. Han var i denne perioden også sentral i opprettelsen av [[Norges Handelshøyskole]].
<onlyinclude>{{thumb|Kristofer Lehmkuhl.png|Kristofer Lehmkuhl|Ukjent/[[Oslo Museum]]|ca 1920}}
'''[[Kristofer Lehmkuhl|Kristofer Diedrich Lehmkuhl]]''' (født [[26. september]] [[1855]] i [[Bergen]], død [[23. oktober]] [[1949]] samme sted) var en forretningsdrivende og politiker ([[Samlingspartiet|S]]) som var arbeidsminister i [[Christian Michelsens regjering]] 1905-1907. Han var deretter administrerende direktør for [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] i årene 1908 til 1937. Han var i denne perioden også sentral i opprettelsen av [[Norges Handelshøyskole]].</onlyinclude>
 
== Bakgrunn ==
Lehmkuhl var sønn av kjøpmann Joachim Ehrenreich Lehmkuhl (1822–1905) og Juliane Sophie Hammer (1819–93).
 
Etter [[examen artium]] i 1873 på [[Bergen katedralskole]] og [[anneneksamen]] året etter i [[Kristiania]] gikk han inn i farens sildefirma ''I. E. Lehmkuhl'', og ble i 1883 tatt opp som medeier. Allerede det følgende året ble han med i ledelsen av ''Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme''. Som den fremste i dette selskapet i årene 1891 til 1903 arbeidet han for å gjøre selskapet landsomfattende og han ble en av fiskeribransjens fremste talsmenn. Han arbeidet blant annet for den norske deltakelsen i verdensutstillingene i Barcelona i 1888, Paris i 1889 og Chicago i 1893.
 
Han ble 17. oktober 1886 gift med med Magdalene Marie Michelsen (1865–1924), søster av [[Christian Michelsen]], og han var faren til industrilederen og politikeren [[Joakim Lehmkuhl]] (1895–1984).
 
Lehmkuhl var formann i komiteen som reiste et permanent utstillingsbygg i Bergen (ferdig 1896), i dag [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]], og han var leder for og den drivende kraft bak Landsutstillingen i Bergen i 1898.
 
== Politisk virke ==
=== Lokalpolitikken ===
<onlyinclude>
Lehmkuhl ble valgt inn i bystyret i Bergen for [[Høyre|Høire]], og satt der i perioden 1893 til 1904. Han var i denne perioden medlem av formannskapet i årene 1897 til 1901, og varaordfører i 1901. I sitt politiske virke la han vekt på en nøktern komunneøkonomi og var sentral i flere viktige poliutiske prosesser, som byen elektrisitetsforsyning. Han var også avgjørende for at [[Haukeland universitetssykehus|byens nye sykehus]] ble etablert på Haukeland, hvor det var utvidelsesmuligheter.</onlyinclude>
 
I 1902 etterfulgte han sin svigerfar Jacob Michelsen som børskommissær i Bergen, et verv han hadde til 1912.
 
=== Rikspolitikken ===
{{thumb|Christian Michelsens regjering i 1905.jpg|Christian Michelsens regjering av 11. mars 1905. Lehmkuhl stående bak som nr. to fra høyre.|[[Severin Worm-Petersen]]|1905}}
==== Stortinget ====
Ved [[stortingsvalget 1903]] ble han valgt inn på [[Stortinget]] fra Bergen på [[Samlingspartiet]]s liste. Han var en talsmann forf et fritt næringsliv, men som kjente samfunnsansvar. Han plasserte seg slik i den liberal-konservative tradisjon i norsk politikk. Hans innlegg i Stortinget var kjennetegnet av at de var korte, saklige og faktaorienterte. Han var en kritisker av byråkrati og deltaljstyring fra Stortingets side, oig kunne være en skarp og krass debattant.
 
I den politiske prosessen fram mot [[unionsoppløsningen]] i 1905, var han sentral i forhandlingene og prosessen som fikk Høire over på den såkalte «aksjonslinjen».
 
==== Statsråd ====
{{Utdypende artikkel|Christian Michelsens regjering}}
Da [[Christian Michelsens regjering]] ble utnevnt 11. mars 1905, ble Lehmkuhl utnevnt til statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet. Han virke som statsråd var preget av hans innsats for å bedre kommunikasjonene og utnyttelsen av den norske vannkraften ble et dominerende saksområde i hele hans periode.
 
Lehmkuhl preget sin relativt korte rikspolitiske virke med stor handlekraft og dyktighet i og overfor Stortinget. Men han stilte ikke til gjenvalg ved [[stortingsvalget 1906]], og 28. september 1907 gikk han ut av regjeringen.
 
== Tilbake i Bergen ==
{{thumb|Statsråden.3.mai.2008.jpg|Skoleskipet [[«Statsraad Lehmkuhl»]]|[[Bruker:Nina|Nina Aldin Thune]]|2008}}
Tilbake i Bergen gikk han inn i Det Bergens Dampskibsselskap (BDS), som formann av direksjonen fra 1908 og som administrerende direktør fra 1912. Hans hovedoppgave her var å modernisere rederiet. Hans sørget umiddelbar for en stor utvidelse av flåten, fram fem til 38 skip på få år. Rederiet mistet 17 skip under ubåtkrigen i årene 1916-1918 under [[første verdenskrig]], men samtidig var ratene så høye at rederiets økonomi var god. Lehmkuhl donerte hele sin andel av dette til '' Kristofer Lehmkuhls fond til fremme av norsk næringsliv''.
 
I sin periode i BDS fram til 1937 la han vekt på høy kvalitet i skipene og internasjonalisering av virksomheten. I 1934 tok han BDS inn som partner med Fred. Olsen & Co. i [[Det norske Luftfartsselskap]] og i juni 1935 startet den første ruten med sjøfly fra [[Oslo]] via [[Moss]], [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]] til [[Bergen]]. Året etter ble rutenettet forlenget nordover og endte i [[Tromsø]], men det var ruter som bare kunne flys i sommerhalvåret da det ikke fantes landflyplasser. Slik gjorde Lehmkuhl BDS ble en av pionerbedriftene i norsk kommersiell luftfart.
 
Også utdannelse av sjøfolk var en viktig sak for Lehmkuhl, og i 1921 sto han bak kjøpet av den tyske tremastete [[Bark (skip)|stålbarken]] «Grossherzog Friedrich August» på 1700 registertonn. Den ble overdratt til Bergens Rederiforening som skoleskip med navnet [[«Statsraad Lehmkuhl»]].
 
== Norges Handelshøyskole ==
Lehmkuhl var sentral i arbeidet med å få opprettet [[Bergens Handelsgymnasium]] i 1904. Dette ble en forløper for arbeidet med en handelshøyskole i Norge, etter den tyske ''handelshochschule''-modellen som ble realisert med opprettelse av Handelshögskolan i Stockholm fra 1909, Helsingfors Handelshögskola fra 1911 og Handelshøjskolen i København fra 1917. I 1916 ble Foreningen for opprettelsen av Norges Handelshøyskole i Bergen stiftet, med Lehmkuhl var formann fra starten og fram til 1946. Allerede før denne foreningen ble dannet, hadde han samlet inn 300&nbsp;000 kroner til dette formålet, et betydelig beløp (tilsvarende rundt kr 15 millioner i 2017). 1. juni 1917 vedtok Stortinget at det skulle etableres en handellshøyskole i Norge, med den pågående krigen og etterkrigskrisen i 1920-årene gjorde at vedtaket ikke ble realisert.
 
Lehmkuhl var en utrettelig pådriver for iverksettelsen av vedtaket, men det gikk trådt i de økonomiske nedgangstidene i [[mellomkrigstiden]] og politisk nøling fra myndighetenes side. Først 1936 ble høyskolen en realitet, lokalisert i leide lokaler på Nygårdshøyden i Bergens sentrum med adresse Muséplass 1, ikke langt fra Lehmkuhls privatbolig. Han ønsket imidlertid at skolen skulle få permanent plass i et område der den kunne ekspandere og arbeidet for dette til sine siste år.
 
== Gamlehaugen ==
{{Utdypende artikkel|Gamlehaugen}}
Etter svogeren Christian Michelsens død i 1925 stod Lehmkuhl i spissen for en landsomfattende innsamling til et driftsfond med formål å bevare Michelsens hjem [[Gamlehaugen]] som nasjonaleiendom, kongebolig og museum. Det ble gitt store enkeltbeløp, blant annet ga Michelsens datter avkall på arven til alt inventaret. Staten godtok å overta av eiendommen med betingelse om at det ble samlet inn nok penger til å skape et fond som kunne betjene drift og vedlikehold i fremtiden, noe innsamlingen lyktes med. Eiendommen ble da overtatt av staten, og har siden blitt benyttet av kongehuset under besøk i Bergen.
 
Han var også med i kretsen som sørget for at det ble reist et monument over Christian Michelsen i Bergen i 1938.
 
== Anerkjennelser ==
Kristofer Lehmkuhl ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1894 og fikk kommandørkorset av 2. klasse i 1899, av 1. klasse i 1907 og tilslutt storkorset i 1935. Som de øvrige daværende statsrådene og stortingsrepresentantene fra 1905, ble han også tildelt 7. juni-medaljen.  Som deltaker ved kroningen i 1906, ble han også tildelt Kroningsmedaljen. Han ble også kommandør av [[Dannebrogordenen]] og ble tildelt en rekke andre utenlandske ordener.
 
Utenfor Norges Handelshøyskole er det en statue av Lehmkuhl, utfort av Ørnulf Bast.
 
== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Kristofer_Lehmkuhl Kristofer Lehmkuhl] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11808 Kristofer Lehmkuhl], Norsk senter for forskningsdata


{{DEFAULTSORT:Lehmkuhl, Kristofer}}
{{DEFAULTSORT:Lehmkuhl, Kristofer}}
Linje 7: Linje 65:
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Dannebrogsordenen]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1855]]
[[Kategori:Fødsler i 1855]]
[[Kategori:Dødsfall i 1949]]
[[Kategori:Dødsfall i 1949]]
{{bm}}{{F1}}

Navigasjonsmeny