322 603
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(F1) |
||
(10 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kristofer Lehmkuhl.png|Kristofer Lehmkuhl|Ukjent/[[Oslo Museum]]|ca 1920}} | <onlyinclude>{{thumb|Kristofer Lehmkuhl.png|Kristofer Lehmkuhl|Ukjent/[[Oslo Museum]]|ca 1920}} | ||
'''[[Kristofer Lehmkuhl|Kristofer Diedrich Lehmkuhl]]''' (født [[26. september]] [[1855]] i [[Bergen]], død [[23. oktober]] [[1949]] samme sted) var en forretningsdrivende og politiker ([[Samlingspartiet|S]]) som var arbeidsminister i [[Christian Michelsens regjering]] 1905-1907. Han var deretter administrerende direktør for [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] i årene 1908 til 1937. Han var i denne perioden også sentral i opprettelsen av [[Norges Handelshøyskole]]. | '''[[Kristofer Lehmkuhl|Kristofer Diedrich Lehmkuhl]]''' (født [[26. september]] [[1855]] i [[Bergen]], død [[23. oktober]] [[1949]] samme sted) var en forretningsdrivende og politiker ([[Samlingspartiet|S]]) som var arbeidsminister i [[Christian Michelsens regjering]] 1905-1907. Han var deretter administrerende direktør for [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] i årene 1908 til 1937. Han var i denne perioden også sentral i opprettelsen av [[Norges Handelshøyskole]].</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
== Politisk virke == | == Politisk virke == | ||
=== Lokalpolitikken === | === Lokalpolitikken === | ||
Lehmkuhl ble valgt inn i bystyret i Bergen for [[Høyre|Høire]], og satt der i perioden 1893 til 1904. Han var i denne perioden medlem av formannskapet i årene 1897 til 1901, og varaordfører i 1901. I sitt politiske virke la han vekt på en nøktern komunneøkonomi og var sentral i flere viktige poliutiske prosesser, som byen elektrisitetsforsyning. Han var også avgjørende for at [[Haukeland universitetssykehus|byens nye sykehus]] ble etablert på Haukeland, hvor det var utvidelsesmuligheter. | <onlyinclude> | ||
Lehmkuhl ble valgt inn i bystyret i Bergen for [[Høyre|Høire]], og satt der i perioden 1893 til 1904. Han var i denne perioden medlem av formannskapet i årene 1897 til 1901, og varaordfører i 1901. I sitt politiske virke la han vekt på en nøktern komunneøkonomi og var sentral i flere viktige poliutiske prosesser, som byen elektrisitetsforsyning. Han var også avgjørende for at [[Haukeland universitetssykehus|byens nye sykehus]] ble etablert på Haukeland, hvor det var utvidelsesmuligheter.</onlyinclude> | |||
I 1902 etterfulgte han sin svigerfar Jacob Michelsen som børskommissær i Bergen, et verv han hadde til 1912. | I 1902 etterfulgte han sin svigerfar Jacob Michelsen som børskommissær i Bergen, et verv han hadde til 1912. | ||
Linje 28: | Linje 29: | ||
Da [[Christian Michelsens regjering]] ble utnevnt 11. mars 1905, ble Lehmkuhl utnevnt til statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet. Han virke som statsråd var preget av hans innsats for å bedre kommunikasjonene og utnyttelsen av den norske vannkraften ble et dominerende saksområde i hele hans periode. | Da [[Christian Michelsens regjering]] ble utnevnt 11. mars 1905, ble Lehmkuhl utnevnt til statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet. Han virke som statsråd var preget av hans innsats for å bedre kommunikasjonene og utnyttelsen av den norske vannkraften ble et dominerende saksområde i hele hans periode. | ||
Lehmkuhl preget sin relativt korte rikspolitiske virke med stor handlekraft og dyktighet i og overfor Stortinget. Men han | Lehmkuhl preget sin relativt korte rikspolitiske virke med stor handlekraft og dyktighet i og overfor Stortinget. Men han stilte ikke til gjenvalg ved [[stortingsvalget 1906]], og 28. september 1907 gikk han ut av regjeringen. | ||
== Tilbake i Bergen == | == Tilbake i Bergen == | ||
Linje 34: | Linje 35: | ||
Tilbake i Bergen gikk han inn i Det Bergens Dampskibsselskap (BDS), som formann av direksjonen fra 1908 og som administrerende direktør fra 1912. Hans hovedoppgave her var å modernisere rederiet. Hans sørget umiddelbar for en stor utvidelse av flåten, fram fem til 38 skip på få år. Rederiet mistet 17 skip under ubåtkrigen i årene 1916-1918 under [[første verdenskrig]], men samtidig var ratene så høye at rederiets økonomi var god. Lehmkuhl donerte hele sin andel av dette til '' Kristofer Lehmkuhls fond til fremme av norsk næringsliv''. | Tilbake i Bergen gikk han inn i Det Bergens Dampskibsselskap (BDS), som formann av direksjonen fra 1908 og som administrerende direktør fra 1912. Hans hovedoppgave her var å modernisere rederiet. Hans sørget umiddelbar for en stor utvidelse av flåten, fram fem til 38 skip på få år. Rederiet mistet 17 skip under ubåtkrigen i årene 1916-1918 under [[første verdenskrig]], men samtidig var ratene så høye at rederiets økonomi var god. Lehmkuhl donerte hele sin andel av dette til '' Kristofer Lehmkuhls fond til fremme av norsk næringsliv''. | ||
I sin periode i BDS fram til 1937 la han vekt på høy kvalitet i skipene og internasjonalisering av virksomheten. I 1934 tok han | I sin periode i BDS fram til 1937 la han vekt på høy kvalitet i skipene og internasjonalisering av virksomheten. I 1934 tok han BDS inn som partner med Fred. Olsen & Co. i [[Det norske Luftfartsselskap]] og i juni 1935 startet den første ruten med sjøfly fra [[Oslo]] via [[Moss]], [[Arendal]], [[Kristiansand]], [[Stavanger]] og [[Haugesund]] til [[Bergen]]. Året etter ble rutenettet forlenget nordover og endte i [[Tromsø]], men det var ruter som bare kunne flys i sommerhalvåret da det ikke fantes landflyplasser. Slik gjorde Lehmkuhl BDS ble en av pionerbedriftene i norsk kommersiell luftfart. | ||
Også utdannelse av sjøfolk var en viktig sak for Lehmkuhl, og i 1921 sto han bak kjøpet av den tyske tremastete stålbarken «Grossherzog Friedrich August» på 1700 registertonn. Den ble overdratt til Bergens Rederiforening som skoleskip med navnet [[«Statsraad Lehmkuhl»]]. | Også utdannelse av sjøfolk var en viktig sak for Lehmkuhl, og i 1921 sto han bak kjøpet av den tyske tremastete [[Bark (skip)|stålbarken]] «Grossherzog Friedrich August» på 1700 registertonn. Den ble overdratt til Bergens Rederiforening som skoleskip med navnet [[«Statsraad Lehmkuhl»]]. | ||
== Norges Handelshøyskole == | == Norges Handelshøyskole == | ||
Lehmkuhl var sentral i arbeidet med å få opprettet [[Bergens Handelsgymnasium]] i 1904. Dette ble en forløper for arbeidet med en handelshøyskole i Norge, etter den tyske ''handelshochschule''-modellen som ble realisert med opprettelse av Handelshögskolan i Stockholm fra 1909, Helsingfors Handelshögskola fra 1911 og Handelshøjskolen i København fra 1917. I 1916 ble Foreningen for opprettelsen av Norges Handelshøyskole i Bergen stiftet, med Lehmkuhl var formann fra starten og fram til 1946. Allerede før denne foreningen ble dannet, hadde han samlet inn 300 000 kroner til dette formålet, et betydelig beløp (tilsvarende rundt kr 15 millioner i 2017). 1. juni 1917 vedtok Stortinget at det skulle etableres en handellshøyskole i Norge, med den pågående krigen og etterkrigskrisen i 1920-årene gjorde at vedtaket ikke ble realisert. | |||
Lehmkuhl var en utrettelig pådriver for iverksettelsen av vedtaket, men det gikk trådt i de økonomiske nedgangstidene i [[mellomkrigstiden]] og politisk nøling fra myndighetenes side. Først 1936 ble høyskolen en realitet, lokalisert i leide lokaler på Nygårdshøyden i Bergens sentrum med adresse Muséplass 1, ikke langt fra Lehmkuhls privatbolig. Han ønsket imidlertid at skolen skulle få permanent plass i et område der den kunne ekspandere og arbeidet for dette til sine siste år. | |||
== Gamlehaugen == | == Gamlehaugen == | ||
Linje 48: | Linje 52: | ||
== Anerkjennelser == | == Anerkjennelser == | ||
Kristofer Lehmkuhl ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1894 og fikk kommandørkorset av 2. klasse i 1899, av 1. klasse i 1907 og tilslutt storkorset i 1935. Som de øvrige daværende statsrådene og stortingsrepresentantene fra 1905, ble han også tildelt 7. juni-medaljen. Som deltaker ved kroningen i 1906, ble han også tildelt Kroningsmedaljen. Han ble også kommandør av [[Dannebrogordenen]] og ble tildelt en rekke andre utenlandske ordener. | Kristofer Lehmkuhl ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1894 og fikk kommandørkorset av 2. klasse i 1899, av 1. klasse i 1907 og tilslutt storkorset i 1935. Som de øvrige daværende statsrådene og stortingsrepresentantene fra 1905, ble han også tildelt 7. juni-medaljen. Som deltaker ved kroningen i 1906, ble han også tildelt Kroningsmedaljen. Han ble også kommandør av [[Dannebrogordenen]] og ble tildelt en rekke andre utenlandske ordener. | ||
Utenfor Norges Handelshøyskole er det en statue av Lehmkuhl, utfort av Ørnulf Bast. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Linje 59: | Linje 65: | ||
[[Kategori:Statsråder]] | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dannebrogordenen]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1855]] | [[Kategori:Fødsler i 1855]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1949]] | [[Kategori:Dødsfall i 1949]] | ||
{{bm}}{{F1}} |
redigeringer