Kulisteinen: Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
(Formatering, utdrag, F1) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Kulisteinen]]''' er en [[runesten | <onlyinclude>{{thumb|Kulisteinen1.JPG|Kulisteinen.|Dagfrid Boot}} '''[[Kulisteinen]]''' er en 1,9 meter høy, slank og firesidet [[runesten|runestein]], med et innhugd kors på den ene bredsiden og runeinnskrift i to loddrette linjer på den ene smalsiden. Toppen av steinen mangler. Steinmaterialet er [[gneis]]. | ||
Kulisteinen blir kalt Norges dåpsattest, fordi det er første gang man vet om at navnet "Norge" er brukt på norsk jord. Steinen er også en av de første kjente kildene som vitner om og gir en datering av innføringen av kristendommen til Norge. Selve steinen ble i 1913 flyttet til [[vitenskapsmuseet]] i [[Trondheim]], men det ble i 1989 reist en kopi på [[Kuli]] i [[Smøla kommune]], [[Møre og Romsdal]] der man antar at originalen sto.</onlyinclude> | |||
== Datering == | |||
Det har vært tre forskjellige hypoteser til datering av Kulisteinen, og man har landet på at den mest sannsynlig ble reist i 1034. Det knyttes da til kristningsforsøket til Olav Haraldsson (senere Olav den Hellige), og til tinget på Moster i Sunnhordland. Kristningen skal i følge Snorre på dette tidspunktet ha blitt "fullført". Denne hypotesen støttes av funnet av ei gangbru i tre like ved. Denne er datert til 1034 ved hjelp av dendrokronologi, og gir derfor en indikasjon på datering av Kulisteinen, ettersom det er sannsynlig at de ble oppført samtidig. | |||
== Runene == | |||
{{thumb|Kulisteinen2.JPG|Runene på Kulisteinen.|Dagfrid Boot}} | |||
Kulisteinen ble beskrevet som en runestein allerede i 1810. Men først i 1956 gjenoppdaget runolog Aslak Liestøl innskriften og gjorde den første tolkningen. Ved hjelp av lateksavstøpninger tolket han innskriften til: | |||
''Þórir ok Hallvarðr reistu stein þinsi ept (Ulfljót) …'' | |||
''Tolf vetr hafði kristendómr verit i Nóregi …'' | |||
Tore og Hallvard reiste denne steinen etter (Ulvljot) … | |||
Tolv vintrar hadde kristendomen vori i Noreg … | |||
På 1990-tallet ble steinen undersøkt med laserskanning (mikrokartografi), og man oppdaget at noen av runetegnene var annerledes enn det man først trodde. Det er ikke mange av tegnene, men blant annet avslørte laseren at det ikke stod «verit» (vært), men «um rétt», som betyr ''sørge for lov og rett''. Navnet Ulvljot ble dessuten utelatt fordi den siste runen var svært utydelig. | |||
''Þórir ok Hallvarðr reistu stein þansi ept*****'' | |||
''Twelf vintr hafði kristendómr um rétt i Nóregi'' | |||
Tore og Halvard reiste denne steinen etter *****… | |||
Tolv vintre hadde kristendommen bedret (ting) i Norge… | |||
Betydningen blir altså noe annerledes, og oppfattes nå som et propagandaskrift for kristendommen. Språket er preget av angelsaksisk, og kan dermed ha blitt reist av en tospråklig misjonær. | |||
Det er funnet flere kulturminner i nærområdet rundt Kulisteinen. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 19: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Runesteiner]] | [[Kategori:Runesteiner]] | ||
[[Kategori:Smøla kommune]] | [[Kategori:Smøla kommune]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 1. jul. 2021 kl. 08:52
Kulisteinen er en 1,9 meter høy, slank og firesidet runestein, med et innhugd kors på den ene bredsiden og runeinnskrift i to loddrette linjer på den ene smalsiden. Toppen av steinen mangler. Steinmaterialet er gneis.
Kulisteinen blir kalt Norges dåpsattest, fordi det er første gang man vet om at navnet "Norge" er brukt på norsk jord. Steinen er også en av de første kjente kildene som vitner om og gir en datering av innføringen av kristendommen til Norge. Selve steinen ble i 1913 flyttet til vitenskapsmuseet i Trondheim, men det ble i 1989 reist en kopi på Kuli i Smøla kommune, Møre og Romsdal der man antar at originalen sto.
Datering
Det har vært tre forskjellige hypoteser til datering av Kulisteinen, og man har landet på at den mest sannsynlig ble reist i 1034. Det knyttes da til kristningsforsøket til Olav Haraldsson (senere Olav den Hellige), og til tinget på Moster i Sunnhordland. Kristningen skal i følge Snorre på dette tidspunktet ha blitt "fullført". Denne hypotesen støttes av funnet av ei gangbru i tre like ved. Denne er datert til 1034 ved hjelp av dendrokronologi, og gir derfor en indikasjon på datering av Kulisteinen, ettersom det er sannsynlig at de ble oppført samtidig.
Runene
Kulisteinen ble beskrevet som en runestein allerede i 1810. Men først i 1956 gjenoppdaget runolog Aslak Liestøl innskriften og gjorde den første tolkningen. Ved hjelp av lateksavstøpninger tolket han innskriften til:
Þórir ok Hallvarðr reistu stein þinsi ept (Ulfljót) …
Tolf vetr hafði kristendómr verit i Nóregi …
Tore og Hallvard reiste denne steinen etter (Ulvljot) …
Tolv vintrar hadde kristendomen vori i Noreg …
På 1990-tallet ble steinen undersøkt med laserskanning (mikrokartografi), og man oppdaget at noen av runetegnene var annerledes enn det man først trodde. Det er ikke mange av tegnene, men blant annet avslørte laseren at det ikke stod «verit» (vært), men «um rétt», som betyr sørge for lov og rett. Navnet Ulvljot ble dessuten utelatt fordi den siste runen var svært utydelig.
Þórir ok Hallvarðr reistu stein þansi ept*****
Twelf vintr hafði kristendómr um rétt i Nóregi
Tore og Halvard reiste denne steinen etter *****…
Tolv vintre hadde kristendommen bedret (ting) i Norge…
Betydningen blir altså noe annerledes, og oppfattes nå som et propagandaskrift for kristendommen. Språket er preget av angelsaksisk, og kan dermed ha blitt reist av en tospråklig misjonær.
Det er funnet flere kulturminner i nærområdet rundt Kulisteinen.