Kulturminner i Hærland: Forskjell mellom sideversjoner

Da Andreas vitnet i saken mot Ole om overfallet på Buråsen, hadde Andreas støttet farens forklaring i ett og alt. Han sa at han ikke hadde sett eller hørt at døra på Buråsen ble slått inn, han hadde ikke hørt at ungene hylte, og ikke at faren hadde vært voldsom på Elgetun. Saken mot han startet på Hobøl lille julaften 1848. Det ble ført mange vitner, men ingen hadde oppfattet at Andreas var døvhørt! Et viktig vitne må Johanne Halvorsdatter fra Buråsen ha vært. Alle rettsmøtene hadde foregått på Hobøl, og Johanne kunne fortelle at hun under et av rettsmøtene foregående sommer hadde sittet ved et åpent vindu i drengestua, mens Ole og Andreas satt under vinduet like utenfor. Hun hører Ole si til Andreas: "Gud skee Lov og Tak fordi Du vidnede som Du gjorde; nå skal Du see hvad (Rede) de skulde faae paa Mig”. Påstanden lød først på 8 års straffearbeid. Så blir det lagt inn som formildende omstendigheter at han ville forsøke å hjelpe sin sterkt belastede far. Det er på Elvestad den endelige dommen faller den 13. mars 1849: seks år og seks måneders straffearbeid.