Skribenter
95 110
redigeringer
Kværner Brug: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Onsums periode == | == Onsums periode == | ||
Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen | Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m. | ||
I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling|treforedlingsindustrien]]. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper. | I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling|treforedlingsindustrien]]. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper. | ||
Onsum | Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet». | ||
Onsums store industri- og eiendomsinvesteringer var risikofylte, og da helsen begynte å svikte på 1880-tallet, og hans kone og eneste barn døde på samme tid, kom problemene for dagen, noe som førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887. | Onsums store industri- og eiendomsinvesteringer var risikofylte, og da helsen begynte å svikte på 1880-tallet, og hans kone og eneste barn døde på samme tid, kom problemene for dagen, noe som førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887. | ||
== Etter Onsum == | == Etter Onsum == | ||
[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg|thumb|350px|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]] | |||
Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter. | Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter. | ||
Bedriftens kjente produksjon av støpejernsovner, ble i [[1916]] skilt ut og fra [[1920]] ble bedriften [[Jøtul]], maskinstøperiet ble nedlagt 1927. Samme år overtok Kværner nettopp Myrens verksted som de over 50 år tidligere hadde dratt nytte av deres erfaringer til å vokse forbi dem som konkurrenter. | Bedriftens kjente produksjon av støpejernsovner, ble i [[1916]] skilt ut og fra [[1920]] ble bedriften [[Jøtul]], maskinstøperiet ble nedlagt 1927. Samme år overtok Kværner nettopp Myrens verksted som de over 50 år tidligere hadde dratt nytte av deres erfaringer til å vokse forbi dem som konkurrenter. | ||
Selskapets aksjer ble tatt opp til notering på [[Oslo Børs]] i 1967. I 1999 ble den tradisjonsrike industrivirksomheten i Lodalen nedlagt. | Selskapets aksjer ble tatt opp til notering på [[Oslo Børs]] i 1967. I 1999 ble den tradisjonsrike industrivirksomheten i Lodalen nedlagt. | ||
== Ettertid == | == Ettertid == | ||
| Linje 24: | Linje 25: | ||
Deler av virksomheten er videreført andre steder i landet under konsernnvanet [[Kværner ASA]]. I 2005 ble Kværner ASA fusjonert med [[Aker ASA]]. Denne fusjonen bærer navnet [[Aker Kværner ASA]]. | Deler av virksomheten er videreført andre steder i landet under konsernnvanet [[Kværner ASA]]. I 2005 ble Kværner ASA fusjonert med [[Aker ASA]]. Denne fusjonen bærer navnet [[Aker Kværner ASA]]. | ||
== Galleri== | |||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
St. Halvards gate 28D i Oslo.JPG|[[St. Halvards gate]] 28D i [[Oslo]], oppført i 1869 som funksjonærbolig for Kværner Brug. Idag bolig. | |||
St. Halvards gate 28E i Oslo.JPG|[[St. Halvards gate]] 28E i [[Oslo]], oppført i 1869 som funksjonærbolig for Kværner Brug. Idag bolig. | |||
St. Halvards gate 28F i Oslo.JPG|[[St. Halvards gate]] 28F i [[Oslo]], oppført i 1869 som funksjonærbolig for Kværner Brug. Idag bolig. | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 33: | Linje 41: | ||
[[Kategori:Mekaniske verksteder]] | [[Kategori:Mekaniske verksteder]] | ||
[[Kategori:Verft]] | [[Kategori:Verft]] | ||
[[Kategori:Metallindustri]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1853]] | [[Kategori:Etableringer i 1853]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1999]] | [[Kategori:Opphør i 1999]] | ||