Skribenter
95 108
redigeringer
Kværner Brug: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Onsums periode == | == Onsums periode == | ||
Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen | Onsum hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)|Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m. | ||
I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling|treforedlingsindustrien]]. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper. | I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling|treforedlingsindustrien]]. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Etter Onsum == | == Etter Onsum == | ||
[[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg|thumb| | [[Fil:Annonse fra KMT i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 1960.jpg|thumb|350px|KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S [[Myrens verksted]] og A/S [[Thunes mek. verksted]] i [[Oslo]] annonserte i [[Norsk Militært Tidsskrift]] nr. 11 i 1960]] | ||
Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter. | Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
[[Kategori:Mekaniske verksteder]] | [[Kategori:Mekaniske verksteder]] | ||
[[Kategori:Verft]] | [[Kategori:Verft]] | ||
[[Kategori:Metallindustri]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1853]] | [[Kategori:Etableringer i 1853]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1999]] | [[Kategori:Opphør i 1999]] | ||