322 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Litteratur: lagt til noen kilder til inspirasjon for videre skriving) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]''' i [[Oslo]] er kjernen i den nye byen som [[Christian IV]] grunnla etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] som ødela det meste av det gamle Oslo i [[1624]]. Byen, som fikk navnet Christiania etter kongen, skulle ha rette gater anlagt i et rutenett, og det er dette som er opphavet til navnet Kvadraturen. | '''[[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]''' i [[Oslo]] er kjernen i den nye byen som [[Christian IV]] grunnla etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] som ødela det meste av det gamle Oslo i [[1624]]. Byen, som fikk navnet Christiania etter kongen, skulle ha rette gater anlagt i et rutenett, og det er dette som er opphavet til navnet Kvadraturen. | ||
Området ligger opp mot [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til [[Karl Johans gate]] i nord, og mellom [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] og [[Prinsens gate]] i øst og vest. [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] var opprinnelig yttergrense mot [[Bjørvika]], men mot slutten av [[1600-tallet]] ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå [[Skippergata]], [[Fred Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]]. | Området ligger opp mot [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til [[Karl Johans gate]] i nord, og mellom [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] og [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] i øst og vest. [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] var opprinnelig yttergrense mot [[Bjørvika]], men mot slutten av [[1600-tallet]] ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], [[Fred Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]]. | ||
Gatene er bredere enn det som var vanlig på 1600-tallet. De ble anlagt med en bredde på 24 alen, som tilsvarer 15 meter, for at brann ikke så lett skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Det ble også påbudt å bygge i mur. De færreste hadde råd til dette, så det ble gitt tillatelse til at de mindre formuende kunne bruke utmurt [[bindingsverk]]. Dette var en fremmed byggeskikk i Norge, og den er mer kostbar enn tradisjonelle tømmerhus. En del brøt påbudet, men etter [[bybrannen i Christiania 1708|bybrannen]] i [[1708]] ble det bare oppført murhus eller bindingsverkshus i området. | Gatene er bredere enn det som var vanlig på 1600-tallet. De ble anlagt med en bredde på 24 alen, som tilsvarer 15 meter, for at brann ikke så lett skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Det ble også påbudt å bygge i mur. De færreste hadde råd til dette, så det ble gitt tillatelse til at de mindre formuende kunne bruke utmurt [[bindingsverk]]. Dette var en fremmed byggeskikk i Norge, og den er mer kostbar enn tradisjonelle tømmerhus. En del brøt påbudet, men etter [[bybrannen i Christiania 1708|bybrannen]] i [[1708]] ble det bare oppført murhus eller bindingsverkshus i området. | ||