322 840
redigeringer
m
lenke
(→Litteratur: URN til nb.no = varig lenke) |
m (lenke) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Området ligger opp mot [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og omkranset av [[vollene (Christiania)|voller]], slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til [[Karl Johans gate]] i nord. I vest var dagens [[Nedre Vollgate (Oslo)|Nedre Vollgate]] ytterste egentlige gate, mens [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] ble anlagt opp mot vollen. [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] var opprinnelig yttergrense mot [[Bjørvika]], men mot slutten av [[1600-tallet]] ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], [[Fred Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]]. Da Vollene ble fjerna på begynnelsen av 1700-tallet ble Øvre Vollgate regna som yttergrense for byen den veien, og i nord strakte byen seg til vollene på innsida av [[Grensen]]. Dermed fløt planen for den opprinnelige kvadraturen noe ut allerede et århundre etter at byen var anlagt. | Området ligger opp mot [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og omkranset av [[vollene (Christiania)|voller]], slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til [[Karl Johans gate]] i nord. I vest var dagens [[Nedre Vollgate (Oslo)|Nedre Vollgate]] ytterste egentlige gate, mens [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] ble anlagt opp mot vollen. [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] var opprinnelig yttergrense mot [[Bjørvika]], men mot slutten av [[1600-tallet]] ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], [[Fred Olsens gate]] og [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]]. Da Vollene ble fjerna på begynnelsen av 1700-tallet ble Øvre Vollgate regna som yttergrense for byen den veien, og i nord strakte byen seg til vollene på innsida av [[Grensen]]. Dermed fløt planen for den opprinnelige kvadraturen noe ut allerede et århundre etter at byen var anlagt. | ||
Gatene er bredere enn det som var vanlig på 1600-tallet. De ble anlagt med en bredde på 24 alen, som tilsvarer 15 meter, for at brann ikke så lett skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Det ble også påbudt å bygge i mur. De færreste hadde råd til dette, så det ble gitt tillatelse til at de mindre formuende kunne bruke utmurt [[bindingsverk]]. Dette var en fremmed byggeskikk i Norge, og den er mer kostbar enn tradisjonelle tømmerhus. En del brøt påbudet, men etter [[bybrannen i Christiania 1708|bybrannen]] i [[1708]] ble det bare oppført murhus eller bindingsverkshus i området. | Gatene er bredere enn det som var vanlig på 1600-tallet. De ble anlagt med en bredde på 24 alen, som tilsvarer 15 meter, for at brann ikke så lett skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Det ble også [[murtvang|påbudt å bygge i mur]]. De færreste hadde råd til dette, så det ble gitt tillatelse til at de mindre formuende kunne bruke utmurt [[bindingsverk]]. Dette var en fremmed byggeskikk i Norge, og den er mer kostbar enn tradisjonelle tømmerhus. En del brøt påbudet, men etter [[bybrannen i Christiania 1708|bybrannen]] i [[1708]] ble det bare oppført murhus eller bindingsverkshus i området. | ||
Vollene rundt byen ble oppgitt allerede i [[1686]] etter en [[bybrannen i Christiania 1686|brann]] la omkring en tredjedel av byen i aske, og fjerne i løpet av de første tre tiårene av 1700-tallet. Byen begynte da å spre seg utover, og de nye gateløpene utenfor Kvadraturen ble anlagt ettersom det passet. Denne utvidelsen var ikke godkjent, og det var først i [[1794]] at byens areal ble formelt utvidet. De nærmeste forstedene utenfor vollene ble da innlemmet i Christiania. | Vollene rundt byen ble oppgitt allerede i [[1686]] etter en [[bybrannen i Christiania 1686|brann]] la omkring en tredjedel av byen i aske, og fjerne i løpet av de første tre tiårene av 1700-tallet. Byen begynte da å spre seg utover, og de nye gateløpene utenfor Kvadraturen ble anlagt ettersom det passet. Denne utvidelsen var ikke godkjent, og det var først i [[1794]] at byens areal ble formelt utvidet. De nærmeste forstedene utenfor vollene ble da innlemmet i Christiania. | ||