Kvadraturen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
==Byplanlegging==
==Byplanlegging==


Gatene er bredere enn det som var vanlig på 1600-tallet. De ble anlagt med en bredde på 24 alen, som tilsvarer 15 meter, for at brann ikke så lett skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Det ble også [[murtvang|påbudt å bygge i mur]]. De færreste hadde råd til dette, så det ble gitt tillatelse til at de mindre formuende kunne bruke utmurt [[bindingsverk]]. Dette var en fremmed byggeskikk i Norge, og den er mer kostbar enn tradisjonelle tømmerhus. En del brøt påbudet, men etter [[bybrannen i Christiania 1708|bybrannen]] i [[1708]] ble det bare oppført murhus eller bindingsverkshus i området.  
Gatene er bredere enn det som var vanlig på 1600-tallet. De ble anlagt med en bredde på 24 alen, som tilsvarer 15 meter, for at brann ikke så lett skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Det ble også [[murtvang|påbudt å bygge i mur]]. De færreste hadde råd til dette, så det ble gitt tillatelse til at de mindre formuende kunne bruke utmurt [[bindingsverk]]. Dette var en fremmed byggeskikk i Norge, og den er mer kostbar enn tradisjonelle tømmerhus. En del brøt påbudet og oppførte [[lafting|lafta]] hus, men etter [[bybrannen i Christiania 1708|bybrannen]] i [[1708]] ble det bare oppført murhus eller bindingsverkshus i området. Murtvangen var i norsk sammenheng unik for Christiania i to århundrer, for først på 1800-tallet fulgte andre byer etter.


Gatene hadde opprinnelig navn som fortalte om de var orientert nord-syd (Gade) eller øst-vest (Stræde). Dette var kjent fra [[middelalderens Oslo]] hvor man hadde streter og allmenninger, og er også brukt i planlagte byer i andre land. Allerede på 1700-tallet ble denne distinksjonen utvannet og etterhvert oppgitt. Flere av gatenavnene har blitt endret i tidas løp ettersom nye gater kom til. Således het for eksempel Dronningens gate først Strandgade, men fikk nytt navn da de tre nye gatene kom til etter utfylling, og gata som fulgte den nye stranda ble hetende Strandgaden, i dag Strandgata. Øvre og Nedre Vollgate het først henholdsvis Vold Gade og Øvre Gade; da Øvre Vollgate ble regulert i forbindelse med fjerninga av vollene ble navnet Øvre Gade misvisende, og man skifta navn på begge.


Gatene hadde opprinnelig navn som fortalte om de var orientert nord-syd (Gade) eller øst-vest (Stræde). Dette var kjent fra [[middelalderens Oslo]] hvor man hadde streter og allmenninger, og er også brukt i planlagte byer i andre land. Allerede på 1700-tallet ble denne distinksjonen utvannet og etterhvert oppgitt. Flere av gatenavnene har blitt endret i tidas løp ettersom nye gater kom til. Således het for eksempel Dronningens gate først Strandgade, men fikk nytt navn da de tre nye gatene kom til etter utfylling, og gata som fulgte den nye stranda ble hetende Strandgaden, i dag Strandgata. Øvre og Nedre Vollgate het først henholdsvis Vold Gade og Øvre Gade; da Øvre Vollgate ble regulert i forbindelse med fjerninga av vollene ble navnet Øvre Gade misvisende, og man skifta navn på begge.  
Byens domkirke, [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]], var den første offentlige bygning som ble oppført, med byggestart i [[1632]]. Den ble lagt ved [[Christiania torv]], som var byens markedsplass. Den neste offentlige bygningen, [[Gamle rådhus (Oslo)|Rådhuset]], ble også lagt ved torvet. Nær disse ble det oppført større [[bygård]]er i tråd med planen. Men ellers i byen, og spesielt langs vollene, ble det oppført enklere bygninger.


==Forsvar av byen==
==Forsvar av byen==