322 969
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Byggekravene i byen førte til at mange borgere ikke hadde råd til å bosette seg der. Rett nok ble murtvangen oversett av enkelte, men det var grenser for hvor langt man kunne strekke dette. Derfor oppsto det raskt forsteder rundt byen, hvor også personer under borgerrett bosatte seg. De første forstedene var i [[Pipervika]] og på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Det var også noe ulovlig bebyggelse i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], helt fram til navneendringa på byen i [[1925]] ble kalt Oslo. Etterhvert kom det også andre forsteder, som [[Fjerdingen]], [[Bergfjerdingen]] og [[Grændsen]]. | Byggekravene i byen førte til at mange borgere ikke hadde råd til å bosette seg der. Rett nok ble murtvangen oversett av enkelte, men det var grenser for hvor langt man kunne strekke dette. Derfor oppsto det raskt forsteder rundt byen, hvor også personer under borgerrett bosatte seg. De første forstedene var i [[Pipervika]] og på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]]. Det var også noe ulovlig bebyggelse i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], helt fram til navneendringa på byen i [[1925]] ble kalt Oslo. Etterhvert kom det også andre forsteder, som [[Fjerdingen]], [[Bergfjerdingen]] og [[Grændsen]]. | ||
Det var et tydelig sosialt såvel som økonomisk skille mellom de som bodde innenfor vollene, i kjøpmannsdistriktet, og de som bodde utenfor. Allerede mot slutten av [[1630-åra]] hadde dette blitt så tydelig at borgermester [[Laurits Rud]] klage over at sogneprest [[Kjeld Stub]] hadde vist ham så lite respekt at han «nærmest ble satt på linje med en av dem i Vaterland eller Pipervika».<ref>sitert fra Sprauten, 1988, s. 32.</ref> Av branntaksten fra [[1661]] ser man at gjennomsnittlig verdi for hus i Kvadraturen var 470 riksdaler, mens det i Vaterland var vanskelig å finne noe hus taksert til mer enn 60 riksdaler, og 121 av de 168 husene der var taksert til mindre enn seks riksdaler<ref>Sprauten 1998, s. 32.</ref>. | Det var et tydelig sosialt såvel som økonomisk skille mellom de som bodde innenfor vollene, i kjøpmannsdistriktet, og de som bodde utenfor. Allerede mot slutten av [[1630-åra]] hadde dette blitt så tydelig at borgermester [[Laurits Rud]] klage over at sogneprest [[Kjeld Stub]] hadde vist ham så lite respekt at han «nærmest ble satt på linje med en av dem i Vaterland eller Pipervika».<ref>sitert fra Sprauten, 1988, s. 32.</ref> Av branntaksten fra [[1661]] ser man at gjennomsnittlig verdi for hus i Kvadraturen var 470 riksdaler, mens det i Vaterland var vanskelig å finne noe hus taksert til mer enn 60 riksdaler, og 121 av de 168 husene der var taksert til mindre enn seks riksdaler<ref>Sprauten 1998, s. 32.</ref>. | ||
Forstedene var ikke en del av planen, og borgerne som hadde bosatt seg i Vaterland og Pipervika fikk i juli [[1635]] ordre om å flytte inn i byen innen neste [[sankthans]]. Det gikk ikke, og i oktober [[1636]] ble det gitt ny ordre. Nå skulle man slå seg ned i strøket mellom Sagene i [[Akerselva]] og nærmeste bru ved elvemunningen, der det kunne bygges inntil hundre hus. Samtidig ble det gjort ting som befesta forstedenes rolle, blant annet opprettelsen av [[Vaterland kirkegård]] i [[1638]]. | |||
I [[1658]] var stattholder [[Niels Trolle]]s tålmodighet brukt opp, og han fikk svidd av forstedene. Begrunnelsen var frykten for at svenske angripere skulle søke tilhold der under et angrep på festningen. Det ble en upopulær avgjørelse, for det pågikk ikke noe angrep mot byen på den tida, selv om Danmark-Norge var i mer eller mindre kontinuerlig krig med Sverige. Nedbrenninga hadde liten effekt, for nye hus kom raskt opp på de gamle tomtene. | |||
==Forsvar av byen== | ==Forsvar av byen== | ||