Kvekersamfunnet: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Kvekersamfunnet]]''' eller '''Vennenes samfunn''' er et kirkesamfunn som ble grunnlagt i [[England]] rundt 1650, og som har vært aktivt i Norge siden tidlig på 1800-tallet. Det norske Kvekersamfunnet er i dag registrert som et trossamfunn, og er medlem av [[Norges Frikirkeråd]]. Det er rundt 150 medlemmer i samfunnet (2016). På verdensbasis er det mellom 350 000 og 600 000 kvekere.

Første gang en kveker skal ha vært i Norge kan ha vært så tidlig som i 1659, da Thomas Shaw skal ha besøkt landet. Samme år ble det oppfordra til å sende kvekerlitteratur til Norge. I 1666 blåste et engelsk skip med kvekere som skulle deporteres ut av kurs, og ble liggende i [[Bergen]] i tjue dager. En av dem fortalte senere at de delte ut sine skrifter til folk i Bergen. Det samme året ble det også gitt ut et kort kvekerskrift på dansk i Nederland.  

Den neste misjonæren var [[Christopher Gertsen Meidel]]. Han hadde vært sokneprest i [[den dansk-norske menigheten i London]] fra 1687 til 1690. Meidel ble avsatt fordi hans forkynnelse avvek fra den lutherske lære, og slutta seg til ei gruppe kjent som independentistene. I 1699 gikk han så over til kvekerne. Han oversatte flere viktige tekster til dansk, blant annet William Dells traktat om dåpen og Robert Barclays katekisme. I 1702 reiste han så hjem til [[Telemark]] for å virke som kvekermisjonær. Han ble nokså raskt arrestert og fratatt geistlige rettigheter, og i 1703 ble han landsforvist og reiste til England. I 1706 ble et av hans skrifter funnet hos den tyske studenten [[Johann Otto Glüsing]] i [[Oslo|Christiania]], og Glüsing ble raskt kasta ut av riket. Han skrev senere et forsvar for sin tro i et forord til en av oversettelsene, og vi vet at dette var kjent i adelige og militære kretser på [[Østlandet]] i 1730-åra. I 1771 fikk skredder [[Eric Meyer]] i [[Drammen]] trykt et traktat som skal ha vært et opptrykk av en av Meidels oversettelser.  

Trolig har det vært flere som har kjent til kvekernes lære i Norge gjennom 1700-tallet, men det er først etter 1814 at det kommer et nytt forsøk på å misjonere her. Da var det fremdeles ikke tillatt å danne frikirkelige samfunn i landet. Bakgrunnen for at kvekerne allikevel hadde mulighet til å etablere seg her er at mange nordmenn hadde vært i [[prisonen]] i England under [[Napoleonskrigene]]. Der drev kvekerne misjon og omsorgsarbeid, og flere hadde latt seg omvende og tok med seg kvekernes tro hjem. Meidels tekster ble tatt fram igjen, og man begynte å organisere seg som et kirkesamfunn. Som i England var det mange som valgte å reise til Amerika for å unngå å bli forfulgt for sin tro. Blant de første norske utvandrerne til Amerika var det blant annet flere medlemmer av kvekermenigheten i [[Tysvær kommune|Tysvær]], der vi finner det eldste bevarte kvekerforsamlingshuset i Skandinavia.  

På samme tid kom en annen konflikt opp. I Stavanger ble [[Elias Eliassen Tastad]] stilt for retten etter å ha gravlagt sine tvilling og den tidligere prisonfangen [[Ole Frank]] i uvigsla jord. Knut Halvorsen Revem havna også i problemer igjen da han gravla et barn og en voksen i uvigsla jord i Christiania. Kvekerne ønsker ikke å legge sine avdøde i vigsla jord, og har derfor kjempa for å få egne områder på kirkegårdene eller egne gravlunder. Den eldste av disse er [[kvekergravplassen i Stavanger]] som ble grunnlagt i 1854.

I 1825 reiste kvekeren [[Lars Larsen Geilane]] sammen med ei gruppe med kvekere og [[haugianisme|haugianere]] til Amerika på [[«Restauration»]]. I årene som fulgte emigrerte omkring en tredjedel av de norske kvekerne. Blant de som ble igjen var det mange som mente at det var viktigere å kjempe for religionsfrihet i Norge. Det var ikke mange igjen. I 1814 var det seksten fanger fra prisonen som kom hjem som kvekere, og noen av disse falt fra. Da Kvekersamfunnet ble organisert i 1818 var det totalt tolv medlemmer. Åtte av dem – fire menn og fire kvinner – i Stavanger og fire – tre menn og ei kvinne – i Christiania. Gruppa vokste sakte, men så kom utvandringa. Etter at «Restauration» hadde seilt var det bare ni medlemmer igjen i Stavanger. Gruppa i Christiania døde ut etter nokså kort tid.  

Medlemstallet vokste sakte, men sikkert. I 1868 nådde man en topp med 175 medlemmer i listene. I tillegg var det mange som regna som som kvekere, men som av ulike årsaker ikke var registrert. En årsak til det kan være at man ikke kan være medlem av to trossamfunn, og for enkelte kan det ha vært vanskelig å forlate Den norske kirke på grunn av jobb, familie eller andre årsaker. I [[folketellinga 1865]] er det hele 473 som oppga at de var kvekere, altså nær tre ganger så mange som de som sto i listene. I [[folketellinga 1875]] ble det registrert 403 personer som oppga å være kvekere.

På tross av at kvekerne kunne organisere seg som et lovlig samfunn, var det fortsatt duka for konflikter. Et spesielt vanskelig punkt var deres motstand mot å gjøre militærtjeneste, både som en protest mot at myndighetene krevde en slik råderett over enkeltmenneskers liv og på grunn av deres pasifistiske innstilling. De måtte også betale skatter og avgifter til Den norske kirke. Dette førte til at mange kvekere ble bøtelagt, fengsla og fikk sine eiendeler utpanta og solgt på tvangsauksjon. Det var altså svært krevende å være kveker på 1800-tallet. På tross av dette var det stor aktivitet.

I 1898 førte motstanden mot militærtjeneste til at Kvekersamfunnet leverte inn sine protokoller til amtmannen i Stavanger fordi han nekta vernepliktige menn å bli medlem. Kvekersamfunnet var dermed ikke lenger et registrert trossamfunn, men en privat religiøs organisasjon. Internt fortsatte man som tidligere, men samfunnet kunne ikke lenger være offentlig registerfører.  

I løpet av de første tiårene på 1900-tallet ble det norske Kvekersamfunnet stadig mer løsrevet fra det engelske. I 1931 tok man opp spørsmålet om å registrere seg som trossamfunn igjen, og i 1936 skjedde det. Bakgrunnen for at det var mulig var militærnekterloven av 1922, som gjorde det mulig å nekte å utføre militærtjeneste av religiøse årsaker. Da samfunnet ble registrert igjen var det 73 voksne medlemmer.

[[Kategori:Kvekere|  ]]

[[Kategori:Kristendom]]