Kvener: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Kvener (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. feb. 2020 kl. 12:13

6 byte lagt til ,  12. feb. 2020
→‎Organisasjoner
(Bilde, utdrag, F2)
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{leksikon|Kven}}
{{leksikon|Kven}}
<onlyinclude>{{thumb|1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228.jpg|Fiskekvener i Finnmark ca. 1892.|[[Axel Lindahl]]}}
<onlyinclude>{{thumb|1228. Finmarken, Fiskekvæner - no-nb digifoto 20160111 00031 bldsa AL1228.jpg|Kvener ror fiske i Finnmark ca. 1892.|[[Axel Lindahl]]}}
'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. </onlyinclude>
'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland|finsk]] opphav. Kvenene er definert som en [[nasjonal minoritet]]. Språket kalles [[kvensk]] eller kvensk/finsk, og er språklig sett en finsk dialekt. </onlyinclude>


Linje 7: Linje 7:
Som så mange navn på minoriteter er kven et omstrid ord blant de som tilhører gruppa. Hovedårsaken til dette er at det har blitt brukt som en nedlatende betegnelse i lang tid. Derfor foretrekker mange å bli omtalt som norskfinner, finskættede eller som etterkommere av finske innvandrere. Den andre nasjonale minoriteten i Norge med finske røtter kalles [[skogfinner]], et begrep som i mindre grad har negativ klang. Vi velger å legge artikkelen under «kvener» dels fordi dette er begrepet som er brukt i den offisielle definisjonen av gruppa som nasjonal minoritet, dels fordi de som ikke ønsker å omtales som kvener ikke har blitt enige om ett navn, men veksler mellom ulike og til sist fordi den største organisasjonen som arbeider for gruppas rettigheter har navnet [[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]].
Som så mange navn på minoriteter er kven et omstrid ord blant de som tilhører gruppa. Hovedårsaken til dette er at det har blitt brukt som en nedlatende betegnelse i lang tid. Derfor foretrekker mange å bli omtalt som norskfinner, finskættede eller som etterkommere av finske innvandrere. Den andre nasjonale minoriteten i Norge med finske røtter kalles [[skogfinner]], et begrep som i mindre grad har negativ klang. Vi velger å legge artikkelen under «kvener» dels fordi dette er begrepet som er brukt i den offisielle definisjonen av gruppa som nasjonal minoritet, dels fordi de som ikke ønsker å omtales som kvener ikke har blitt enige om ett navn, men veksler mellom ulike og til sist fordi den største organisasjonen som arbeider for gruppas rettigheter har navnet [[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]].


<onlyinclude>Namnet ''kven'' er et gammelt navn. Første gang vi vet at det ble brukt, var i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen ''cwenas''. På norrønt finner vi formene ''kvenir'' og ''kvænir''. Området aust for [[Bottenvika]] besto i mellomalderen av ulike stammer, ''finnene'' (suomalaiset) i området rundt [[Åbo]], ''tavastlendingene'' (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som [[samar|same]]) vest for finnene, ''karelerene'' (karjalaiset) aust for dei att. Nord for tavastlendingene og karelerene budde ''savolakserene'' (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til [[Finnskogen]] i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene budde ''kainuulaiset'' i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot ''finner'' stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet ''kvener'' på samme måte.</onlyinclude>
<onlyinclude>Navnet ''kven'' er gammalt. Første gang vi vet at det ble brukt, var i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning som ble nedtegna ved hoffet til Alfred av Wessex mot slutten av 800-tallet i den angelsaksiske formen ''cwenas''. På norrønt finner vi formene ''kvenir'' og ''kvænir''. Området øst for [[Bottenvika]] besto i mellomalderen av ulike stammer, ''finnene'' (suomalaiset) i området rundt [[Åbo]], ''tavastlendingene'' (hämäläiset, dette etnonymet har samme opphav som [[samar|same]]) vest for finnene, ''karelerene'' (karjalaiset) øst for dem att. Nord for tavastlendingene og karelerene bodde ''savolakserene'' (savolaiset), det var savolaksere som emigrerte til [[Finnskogen]] i Värmland og Hedmark på 1600-tallet. Nord for savolakserene bodde ''kainuulaiset'' i Kainuu (svensk "Kajanaland"). På samme måten som svenskene i vest lot ''finner'' stå som namn for alle desse stammene, brukte nordmenn i nord (som t.d. Ottar) navnet ''kvener'' på samme måte.</onlyinclude>


Kvenene har så lånt den norske forma av etnonymet attende, og kallar seg for ''kveenit'' (to konsonanter i starten av et ord er ugrammatisk i kvensk og finsk grammatikk, så det er uten videre klart at dette ordet er lånt fra norsk til kvensk i nyere tid). I Aust-Finnmark var innvandringa fra Finland seinere enn i nord og vest, særleg etter sultåra I Finland rundt [[1867]]. Her var også Finland nærmere enn den var for kvener i Vest-Finnmark, særlig i perioden [[1922]]-[[1944]] da [[Petsamo]] var finsk, og her kaller etterkommerene av innvandrerene fra Finland seg for ''finner''.
Kvenene har så lånt den norske forma av etnonymet attende, og kaller seg for ''kveenit'' (to konsonanter i starten av et ord er ugrammatisk i kvensk og finsk grammatikk, så det er uten videre klart at dette ordet er lånt fra norsk til kvensk i nyere tid). I Aust-Finnmark var innvandringa fra Finland seinere enn i nord og vest, særlig etter sultåra i Finland rundt [[1867]]. Her var også Finland nærmere enn den var for kvener i Vest-Finnmark, særlig i perioden [[1922]]-[[1944]] da [[Petsamo]] var finsk, og her kaller etterkommerene av innvandrerne fra Finland seg for ''finner''.


På samme måten som termen ''meänkieli'' i dag har erstatta ''tornedalsfinsk'' i forskingslitteraturen, blir ''kvensk'' meir brukt enn f.eks. ''finnmarksfinsk'', både i forskingslitteraturen, av myndighetene og av enkelte av gruppas egne organisasjoner.
På samme måten som termen ''meänkieli'' i dag har erstatta ''tornedalsfinsk'' i forskingslitteraturen, blir ''kvensk'' meir brukt enn f.eks. ''finnmarksfinsk'', både i forskingslitteraturen, av myndighetene og av enkelte av gruppas egne organisasjoner.
Linje 21: Linje 21:
I utgangspunktet var ikke norske myndigheter negative til finsk innvandring, fordi de i motsetning til samene foretrakk å være bofaste, og fordi de var arbeidsomme og hadde kunnskaper om forskjellige håndverk som kom til nytte for nordmennene i området.  
I utgangspunktet var ikke norske myndigheter negative til finsk innvandring, fordi de i motsetning til samene foretrakk å være bofaste, og fordi de var arbeidsomme og hadde kunnskaper om forskjellige håndverk som kom til nytte for nordmennene i området.  


Rundt 1830 starta en ny fase i den finske innvandringa. I 1826 ble [[Kåfjord kobberverk]] grunnlagt i [[Alta kommune|Alta]], og dette brakte med seg arbeidsinnvandring. Det ble blant annet rekruttert i [[Tornedalen]] og i finsk Lappland. I 1840-åra kom det også et oppsving i fiskeriet i [[Varangerfjorden]], noe som førte til økt finsk innvandring til [[Vadsø]] og til [[fiskevær]]ene i [[Øst-Finnmark]]. Flere finner etablerte seg som ishavsskippere eller som håndverkere. I [[folketellinga 1845]] ble det registrert rundt tusen kvener i dagens [[Troms|Troms fylke]], og i dagens Finnmark var det omkring 1700. Det tilsvarer rundt 13&nbsp;% av befolkninga i Finnmark. I [[folketellinga 1875]] hadde antallet vokst til rundt 3500 i Troms og 5800 i Finnmark. Den mest markante hendinga i Finland i denne perioden var den store svelten ("Suuret nälkävuodet'') i [[1866]]-[[1867|67]], der det er estimert at oppunder 10% av befolkninga døde. Den årlige mortaliteten på landsbygda var i åra 1866 - 1869 mellom 20‰ og 80‰ (jf. Turpeinen 1986 s. 38, 39, 78, 225). Lavest var mortaliteten nord for Rovaniemi (under 20‰/år), der økonomien var basert på reindrift og ikke på jordbruk. Størsteparten av Finland ble dermed hardt ramma, og det førte til ei stor utvandring nordover i åra etterpå. I Vadsø var omkring 60% av befolkninga kvener i åra etter dette.
Rundt 1830 starta en ny fase i den finske innvandringa. I 1826 ble [[Kåfjord kobberverk]] grunnlagt i [[Alta kommune|Alta]], og dette brakte med seg arbeidsinnvandring. Det ble blant annet rekruttert i [[Tornedalen]] og i finsk Lappland. I 1840-åra kom det også et oppsving i fiskeriet i [[Varangerfjorden]], noe som førte til økt finsk innvandring til [[Vadsø]] og til [[fiskevær]]ene i [[Øst-Finnmark]]. Flere finner etablerte seg som ishavsskippere eller som håndverkere. I [[folketellinga 1845]] ble det registrert rundt tusen kvener i dagens [[Troms|Troms fylke]], og i dagens Finnmark var det omkring 1700. Det tilsvarer rundt 13&nbsp;% av befolkninga i Finnmark. I [[folketellinga 1875]] hadde antallet vokst til rundt 3500 i Troms og 5800 i Finnmark. Den mest markante hendinga i Finland i denne perioden var den store svelten ("Suuret nälkävuodet'') i [[1866]]-[[1867|67]], der det er estimert at oppunder 10% av befolkninga døde. Den årlige mortaliteten på landsbygda var i åra 1866 - 1869 mellom 20‰ og 80‰ (jf. Turpeinen 1986 s. 38, 39, 78, 225). Lavest var mortaliteten nord for Rovaniemi (under 20‰/år), der økonomien var basert på reindrift og ikke på jordbruk. Størsteparten av Finland ble dermed hardt ramma, og det førte til ei stor utvandring nordover i åra etterpå. I Vadsø var omkring 60% av befolkninga kvener i åra etter dette.''


Flere steder, som i Alta og i Vadsø, oppsto det egne kvenbyer og fiskevær («kvenvær») som nesten utelukkende hadde finsk befolkning. Dette bidro til at det ble mulig å holde på språket. En betydelig andel av kvenene var [[læstadianere]], og i deres forsamlinger ble det oppfordra til å bruke morsmålet. Også enkelte prester utafor læstadianerbevegelsen mente at kvenene måtte få religiøs opplæring på morsmålet.
Flere steder, som i Alta og i Vadsø, oppsto det egne kvenbyer og fiskevær («kvenvær») som nesten utelukkende hadde finsk befolkning. Dette bidro til at det ble mulig å holde på språket. En betydelig andel av kvenene var [[læstadianere]], og i deres forsamlinger ble det oppfordra til å bruke morsmålet. Også enkelte prester utafor læstadianerbevegelsen mente at kvenene måtte få religiøs opplæring på morsmålet.
Linje 51: Linje 51:
Uenighet om enkelt sentrale spørsmål, ikke minst om hvordan folkegruppa skal omtales og om språkspørsmålet, har ført til at det finnes flere kvensk/finske organisasjoner. Disse trekker til tider i svært forskjellige retninger.  
Uenighet om enkelt sentrale spørsmål, ikke minst om hvordan folkegruppa skal omtales og om språkspørsmålet, har ført til at det finnes flere kvensk/finske organisasjoner. Disse trekker til tider i svært forskjellige retninger.  


[[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]] er den største av organisasjonene, med omkring 1000 medlemmer. Som navnet viser foretrekker de betegnelsen kvener. Forbundet jobber for å styrke kvenske rettigheter med status som nasjonal minoritet, og å styrke kvensk og finsk språks stilling i Norge. Siden 1995 har de vært medutgiver av avisa ''[[Ruijan kaiku]]'', som har artikler på norsk, kvensk, finsk, [[meänkeli]] og svensk.
[[Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto]] er den største av organisasjonene, med omkring 1000 medlemmer. Som navnet viser foretrekker de betegnelsen kvener. Forbundet jobber for å styrke kvenske rettigheter med status som nasjonal minoritet, og å styrke kvensk og finsk språks stilling i Norge. Siden 1995 har de vært medutgiver av avisa ''[[Ruijan kaiku]]'', som har artikler på norsk, kvensk, finsk, [[meänkieli]] og svensk.


[[Norsk-Finsk forbund/Norjalais-Suomalainen Liitto]] foretrekker betegnelsen norskfinner, og mener at kven er et stigmatiserende begrep. De er motstandere av et eget kvensk skriftspråk, og vil at finsk standardspråk skal ha status som minoritetsspråk i Norge.
[[Norsk-Finsk forbund/Norjalais-Suomalainen Liitto]] foretrekker betegnelsen norskfinner, og mener at kven er et stigmatiserende begrep. De er motstandere av et eget kvensk skriftspråk, og vil at finsk standardspråk skal ha status som minoritetsspråk i Norge.
Linje 67: Linje 67:
[[Kategori:Finner og kvener|  ]]
[[Kategori:Finner og kvener|  ]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1287775...1378063»

Navigasjonsmeny