Kvernhaugen mølle (Nes på Romerike): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Kvernhaugen mølle (Nes på Romerike) (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:36

34 byte fjernet , 7 mars

m

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 725

redigeringer

@@ Linje 8: / Linje 8: @@
 ==Mølla fra 1892==
-Møllehistoriker Skansen så for seg at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin". Skansen så for seg at det ville komme silo og stortørke, men i stedet ble mølledrifta innstilt omkring 1965. Da var det bygd kornsilo både på Årnes og Eidsvoll. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla.
+Møllehistoriker Skansen antok at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin". Skansen så for seg at det ville komme silo og stortørke, men i stedet ble mølledrifta innstilt omkring 1965. Da var det bygd kornsilo både på Årnes og Eidsvoll. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla.
-Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle vannhjulene ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.
+Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle [[vannhjul]]ene ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.
 Ved kongelig resolusjon av 16. mars 1922 var Kvernhaugen Mølle blant møllene i Nes som fikk unntak fra 8-timersdagen. Trolig var det det sesongpregede arbeidet som gjorde at de inntil videre fikk lov til å ha nattarbeid og 10-timersdager.
@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 * SAO, Branntakstprotokoll Nes 1910-32, [https://www.digitalarkivet.no/as50000055900035 8. okt 1915, s. 58].
 * Thorbjørn Hæhre 2014, ''Korn og mel i bygdesamfunnet - Møllene i Nes.''
-* Johannes P. Skansen 1958, ''Bygdemøllene i Norge''. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013061708037}}.
+* Johannes P. Skansen 1958, ''Bygdemøllene i Norge''. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013061708037}}.
-* Thor Hexeberg 1958, ''Nes på Romerike'', bd 1. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010070106208}}.
+* Thor Hexeberg 1958, ''Nes på Romerike'', bd 1. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070106208}}.
-* Kongl. res 16. mars 1922, nr 1087, {{bokhylla|NBN:no-nb_digistorting_1923_part6_vol-b}}.
+* Kongl. res 16. mars 1922, nr 1087, {{Nb.no|NBN:no-nb_digistorting_1923_part6_vol-b}}.
-* 1952, ''Det Norske Næringsliv. Akershus fylkesleksikon''. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}.
+* 1952, ''Det Norske Næringsliv. Akershus fylkesleksikon''. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}.
-* Trygve Tangerud 1970, "Sju hundre år gammel mølletradisjon i Nes forsvinner", Glåmdalen 23. desember. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19701223_45_298_1}}.
+* Trygve Tangerud 1970, "Sju hundre år gammel mølletradisjon i Nes forsvinner", Glåmdalen 23. desember. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19701223_45_298_1}}.
-* 1967, "Ennå svinger møllesteinene i Fenstad", Glåmdalen 11. februar. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19670211_42_36_1}}.
+* 1967, "Ennå svinger møllesteinene i Fenstad", Glåmdalen 11. februar. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19670211_42_36_1}}.
-[[Kategori:Fenstad]]
 [[Kategori:Nes kommune]]
 [[Kategori:Møller]]
+{{bm}}