Kvernhaugen mølle (Nes på Romerike)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Kvernhaugen mølle (gnr. 23/8) er ei nedlagt mølle på Østre Holters gardsområde i Kampåa på Åland i Fenstad i Nes. Mølla ble nedlagt ca. 1965 og har siden stått til forfall. Den var den øverste av de fire moderne møllene i Kampåa, over Mobæk, Århus og Eggum møller, og en av bare fire bygdemøller i kommunen som fremdeles eksisterer. Den er også kalt Kværnhaugen Mølle, Kvernhaug Mølle og Kvernhaugmølla.

Møllehistorikeren Johannes Skansen mente Kvernhaugen mølle var av de eldste kvernbrukene i Kampåa. Sjølve navnet peker mot et gammalt kvernsted. I følge bygdeboka for Nes er det nevnt kvern under Holter så tidlig som i 1338. På 1600-tallet hadde alle de tre Holter-gardene hver sin kvern. Det er også nevnt en maltkvern i 1700 som tilhørte Jakob Holter på Østre Holter. Den stod ulåst, og alle Holter-bøndene fikk male der. Nye kvernhus ble satt opp omkring 1700, men strid om vannrettighetene minner oss om at vi ikke kan forutsette at damstokkene til kverner og sagbruk stod på samme sted gjennom århundrene.

Kvernhaugen-plassene

Kvernhaugen, i lia på den andre sida av Kampåa fra dagens mølle, ble tatt i bruk som husmannsplass fra 1700-tallet. Den første husmannsfamilien her, trolig fra 1760-åra, var Hans Gulbrandsen (1793) og Berte Gundersdatter (d 1805). De hadde nok også ansvaret for å drive kverna på stedet, og sønnen Lars Hansen (f 1767), gift med Berte Olsdatter, seinere Marte Hansdatter, er registrert som husmann og møller. Plassen ble delt i 1820-åra, og ansvaret for kverna ser ut til å ha fulgt den ene plassen: Erik Hansen (d 1862) og Rønnaug Kristensdatter overtok plass og kverndrift i 1836. De ble etterfulgt av sønnen Hans Eriksen (1828-1865) gift med Inger Martea Amundsdatter. Deretter kom ekteparet Ole Pedersen (f 1830) og Kjersti Olsdatter som var her til de emigrerte i 1880-åra. Etter dem finner vi Ole Andreas Hansen (f 1861), gift med Martea Olsdatter (1861-1903), uten at det er mulig å knytte dem til noe møllebruk.

I 1891 finner vi derimot en møllebygger som forpakter av den andre Kvernhaugen-plassen, Hans Pedersen Kvernhaugen (1827-1900), gift med Inger Marie Olsdatter (1830). Deres sønn, Peder Hansen Kvernhaugen (1857-1953), og hans ektefelle Kristiane Martinsdfatter Skulsrud (1871-1913) kjøpte i 1903 plassen til sjøleie som Kvernhaugen 23/4. Peder solgte garden og flyttet fra bygda i 1918.

Mølla fra 1892

Møllehistoriker Skansen antok at det hadde vært slutt på kverndrifta en stund da nytt møllehus ble satt opp i 1892. Den ble først drevet av vasshjul, erstattet av turbiner i 1915. I 1930 kom valsestol med sentrifugal. I 1948 ble det kjøpt inn automatisk "sp.maskin". Skansen så for seg at det ville komme silo og stortørke, men i stedet ble mølledrifta innstilt omkring 1965. Da var det bygd kornsilo både på Årnes og Eidsvoll. Det var seinere såkornanlegg på mølla, patenttørke, tre kvernpar drevet av like mange turbiner og elmotor på 65 HK. Mølletomta ble avskåret ved byggingen av den nye Ålandsvegen i 1959/60, og en knaus ble sprengt vekk der den nye brua går over Kampåa ovenfor mølla.

Branntakstene gir oss nærmere beskrivelse av bygningsmassen. Det var mølle, tørkehus og kvernhytte. I 1915 var det store ombyggingsarbeider. De gamle vannhjulene ble fjernet, nye vannrør anlagt og fire turbiner innstallert. Én ble koblet til en dynamo og ga strøm til elektrisk belysning. De tre andre drev hver sin kvern via ett sinnrikt system av reimer, akslinger og jakobsledere (en slags heisinnretning) som strakte seg gjennom tre loft. Her var det siktekvern, to sammalskverner, skrekvern (for grovmaling) og grynkvern. Av mindre utstyr var en blåsemaskin, to "skatkister", tre trillebårer og en vekt. For brannberedskapens skyld hadde de stige, men manglet foreløpig vannsprøyte. Tørkehuset hadde den samme tørkeinnretningen som før, og i kvernhytta stod en kakkelovn. I 1918 var møllesteinene skiftet ut og strømanlegget fullført.

Ved kongelig resolusjon av 16. mars 1922 var Kvernhaugen Mølle blant møllene i Nes som fikk unntak fra 8-timersdagen. Trolig var det det sesongpregede arbeidet som gjorde at de inntil videre fikk lov til å ha nattarbeid og 10-timersdager.

Møller i 1910 var Wilhelm Lisborg (1878-1967) som var gift med Gunhild Marie Sørli (1881-1946) og bodde på plassen Kvernhaugen. De kjøpte seinere plassen Nedre Inngjerdinga under garden. Møllermester Ole Pedersen Aarhus (f 1894) fra Djupdalen 21/2 overtok som møller ca. 1929. Han hadde vært her i 15 år da han ble gratulert med 50-årsdagen i 1944, og virket antakelig til han overtok farsgarden i 1947. Den siste mølleren var Karl Elstad (1903-1964) på Mobekk. Han dreiv også som møllebygger, som faren Hans Elstad (1878-1950) før ham.

Mølletomta og omkringliggende grunn ble fradelt Østre Holter 23/1 som Møllerhaugen 23/8 i 1913. Herfra er seinere flere tomter og bruk fradelt. Eierskapet til mølla fulgte familien på garden så lenge den var i drift. Eier da den nye mølla ble satt opp var Ludvig Runden (1832-1937), gift med Maria Olivia Lauritsdatter Folberg (1856-1916). I 1933 overtok sønnen Ludvig Runden (1886-1956), gift med Elida Brustad (1889-1970). I 1972 overtok dattera Marie Runden (1916-1980), gift med Søren Walstad (1914-1980) på garden Valstad. Deres sønn arvet mølla i 1980.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kvernhaugen_mølle_(Nes_på_Romerike)&oldid=2113836»