Kvernveita (Brumunddal): Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Kartskisse over Kvernveita.jpg|thumb|Kartet viser Kvernveita rundt år 1900]]

Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita  opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender.  Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene  i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal.

== Nedre del av Kvernveita ==  

<onlyinclude>[[Bilde:Nedre del av Kvernveita.jpg|thumb|Bilde:Nedre del av Kvernveita]]

Her gis en kort oversikt over bedriftene:

| 4

|}  

   

'''Sagbrukene'''   

Nederqværns Brænderi (1864) ved det nederste fallet i Kvernveita.

   

   

Nederqverns Bryggeri (fikk ikke kraft fra veita; ble drevet av dampmaskiner).

[[Bilde:Midtre del av Kvernveita.jpg|thumb|Midtre del av Kvernveita. (Ringsaker kommune)]]

I tillegg til bedriftene langs veita som oppfylte det offentliges krav til ”industrielt anlæg”, kom det stadig flere håndverksbedrifter, serveringssteder og butikker langs veita og det som ble ”Gamlegata”. Møllerne og møllerarbeidet var i en særstilling. I et lite samfunn som ble dominert av 5 ”store” møller sier dette seg selv. Bolig- og plassnavn som Møllerhagen, Møllerbakken, Møllerstuen og Møller vitner om dette. Et særtegn ved møllerne var at de aldri manglet brødmjøl selv i dårlige tider, og i tillegg var de kjent for å ha spesielt fine griser![[Bilde:Gamlegata.jpg|thumb|Her ser vi et parti fra Gamlegata med den brede veitbakken ved Bakken og Bjørnerudbrua i bakgrunnen. Der veita ble lagt inn til skråning, ble det bygget opp en bred voll. Det er denne som kalles Veitbakken. (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]

==Øvre del av Kvernveita==

[[Bilde:Streket.jpg|thumb|Nedenfor Streket holdt Julie Alfstad svømmekurs en rekke somre. Det kunne delta 50 – 60 barn hvert år. Julies mål var å lære flest mulig innlandsunger å svømme. (Hedmarksmuseets fotoarkiv]]

Dybden varierte mellom plaskedamdybde, svømmedamdybde og stupedybde. Bunnforholdene nedover i veita var ikke alle steder like delikate med et bunnslamlag som lett ble sparket opp og skapte grumset vann. Men bunnen var flat og fin og ikke fylt opp med skarpe steiner som i elva.

[[Bilde:Klesvask.jpg|thumb|left|Klesvask i veta foran Kolloens vaskehus/bryggerhus på Finsal. Den legendariske ”Laura (Hansen) i Gammelgata” står i vannet, mens Margrethe Kolloen kneler på ei margarinkasse. (Hedmarksmuseets fotoarkiv).]]

[[Bilde:Image2.jpg|thumb|Tegning av det gamle bryggeriet på Nederkvern. Nede ved veita ser vi en skylleplass mens selve vaskehuset ligger litt til venstre for billedkanten. (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]

Mange brumunddøler har fremdeles sterke barndomsminner knyttet til veita.

== Andre bruksmåter ==

[[Bilde:Fine hageanlegg.jpg|thumb|Lett tilgang til vann førte til spesielle fine hageanlegg langs veita  (Hedmarksmuseets fotoarkiv)]]

Hagevanning førte til spesielle fine hageanlegg langs veita. Det sies at hamarfolk i 1930 – 40 åra syklet til Brumunddal for å se på de vakre hus og hageanlegg langs Kvernveita.

== Kvernveita som kulturminne ==

[[Bilde:Fossen ved Nederkvern.jpg|thumb|Fossen ved Nederkvern var det største og det siste fallet i veita. Murene er fremdeles på plass, likeså sugerøret til turbinen. Dagens eier skjøtter stedet på en parkmessig måte.]]

[[Bilde:Parti fra Kverveita.jpg|thumb|left|Parti fra Kvernveita med frørenseriet på Bakken i bakgrunnen.]]

[[Kategori:Ringsaker kommune]]

[[Kategori:Kulturminneløyper]]