323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: ''Kvikne kobberverk''' i dagens Rennebu kommune ble grunnlagt i 1630, og var det første større kobberverket i Norge. Det var i kongelig eie fram til 1653, og deretter i pri...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
''[[Kvikne kobberverk]]''' i dagens [[Rennebu kommune]] ble grunnlagt i 1630, og var det første større [[kobber]]verket i Norge. Det var i kongelig eie fram til 1653, og deretter i privat eie fram til nedleggelsen. Den kom offisielt i 1812, men helt fram til 1912 var det en viss drift der. Det ble tatt ut 6960 tonn garkobber fra omkring trekvart millioner tønner malm i løpet av denne tida. | '''[[Kvikne kobberverk]]''' i dagens [[Rennebu kommune]] ble grunnlagt i 1630, og var det første større [[kobber]]verket i Norge. Det var i kongelig eie fram til 1653, og deretter i privat eie fram til nedleggelsen. Den kom offisielt i 1812, men helt fram til 1912 var det en viss drift der. Det ble tatt ut 6960 tonn garkobber fra omkring trekvart millioner tønner malm i løpet av denne tida. | ||
Det første malmfunnet vi kjenner på [[Kvikne (Østerdalen)|Kvikne]] ble gjort av [[Gammel Nils (Kvikne)|Gammel Nils]] i 1629, og det vakte raskt interesse i [[København]]. I 1677 ble drifta redusert etter at hovedgruva [[Gabes Gott gruve (Kvikne)|Gabes Gott]] raste sammen. Først rundt 1710 kom drifta i gang for fullt igjen. Verket ble da mekanisert med et [[vannhjul]] til steinheising, og det ble landets tredje største kobberverk etter [[Røros kobberverk|Røros]] og [[Løkken kobberverk|Løkken]]. Det ble delt opp mellom seksten partseiere, med [[Abraham Dreyer]] som leder for partispantskapet. Rundt 1750 vokste kobberverkene [[Folldal gruve|Folldal]] og [[Selbu kobberverk|Selbu]] seg større enn Kvikne. I 1789 ble gruvene fylt av vann under [[Storofsen]], og verket kom seg aldri riktig på fote etter dette. Dermed kom nedleggelsen i 1812, med sporadisk drift fram til 1912. | Det første malmfunnet vi kjenner på [[Kvikne (Østerdalen)|Kvikne]] ble gjort av [[Gammel Nils (Kvikne)|Gammel Nils]] i 1629, og det vakte raskt interesse i [[København]]. I 1677 ble drifta redusert etter at hovedgruva [[Gabes Gott gruve (Kvikne)|Gabes Gott]] raste sammen. Først rundt 1710 kom drifta i gang for fullt igjen. Verket ble da mekanisert med et [[vannhjul]] til steinheising, og det ble landets tredje største kobberverk etter [[Røros kobberverk|Røros]] og [[Løkken kobberverk|Løkken]]. Det ble delt opp mellom seksten partseiere, med [[Abraham Dreyer]] som leder for partispantskapet. Rundt 1750 vokste kobberverkene [[Folldal gruve|Folldal]] og [[Selbu kobberverk|Selbu]] seg større enn Kvikne. I 1789 ble gruvene fylt av vann under [[Storofsen]], og verket kom seg aldri riktig på fote etter dette. Dermed kom nedleggelsen i 1812, med sporadisk drift fram til 1912. | ||