Kviteseid gamle kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(23 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
byggeår=~1260|
byggeår=~1260|
endringer=Restaurert 1929 og 1969|
endringer=Restaurert 1929 og 1969|
viettil=|
viettil=[[Olav den hellige]]|
periode=|
periode=|
arkitekt=|
arkitekt=|
Linje 20: Linje 20:
prekestol=|
prekestol=|
døpefont=|
døpefont=|
alter=|
alter=Altertavle fra 1732|
sitteplasser=ca. 200|
sitteplasser=ca. 200|
diverse=|
diverse=|
kategori=
kategori=
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb|align=none|Kviteseid gamle kirke.jpg}}'''[[Kviteseid gamle kirke]]''' (Kviteseid gamle kyrkje) er en [[langkirke]] fra rundt år [[1260]]</onlyinclude><ref>{{Kilde www |url=http://vtb.no/vis.php?id=3604 |tittel=Gamlekyrkja vart hundre år yngre |besøksdato=10. januar 2008 |utgiver=Vest-Telemark Blad |dato=10. januar 2008}}</ref><onlyinclude> i [[Kviteseid]] kommune, [[Telemark]] fylke.


Byggverket er i stein og har omtrent 200 sitteplasser i alt med skip og galleri. Datering til 1260 er gjort etter [[dendrokronologi]]sk analyse av årringer i trekonstruksjoner i kirken. En av prøvene ble tatt fra ei bunnsville, som trolig er del av den opprinnelige konstruksjonen. Tidligere har man, ut fra stilanalyse etc. datert kirken til 1100-tallet.</onlyinclude>
Kviteseid gamle kirke ligger like ved [[Kviteseid gård]] og [[Kviteseid bygdetun]]. Den gamle hvitkalkede steinkirken er bygd i [[romansk|romansk stil]], og er viet [[St. Olav]].
I steinbuen i inngangsportalen finnes en utskåret planke med dragemotiv med to drager i strid. Kirken hører til en gruppe steinkirker i Telemark med [[Bamble kirke|Bamble]] som den sørligste og Kviteseid som den nordligste. Kviteseid gamle kirke har en spesiell takkonstruksjon og himling med 20 felt malt av [[Thomas Blixus]] i 1714. Altertavlen er fra 1732. På kirkegården skal det ligge begravet mellom 60.000 og 70.000 mennesker. Kirken ble restaurert i 1929 og 1969.
I et rom i muren i koret finnes en glatt og avrundet stein et såkalt «[[St.Olavs brød]]» - «[[Tårestein]]».
Beliggenheten til Kviteseid gamle kirke var sentral i forhold til vannveien. En bukt ved kirken som kalles [[Lårdalsstoi]] har navnet etter at lårdølene pleide å legge til der når de skulle til kirke.
Om beliggenheten til Kviteseid gamle kirke forteller sagnet


'''Kviteseid gamle kirke''' (Kviteseid gamle kyrkje) er en [[langkirke]] fra rundt år [[1260]]<ref>{{Kilde www |url=http://vtb.no/vis.php?id=3604 |tittel=Gamlekyrkja vart hundre år yngre |besøksdato=[[10. januar]] [[2008]] |utgiver=Vest-Telemark Blad |dato=[[10. januar]] [[2008]]}}</ref> i [[Kviteseid]] kommune, [[Telemark]] fylke.
<blockquote>
«Kirken var egentlig tenkt lagt på Kirkebø i Sundbygden. Imidlertid ble all redskapen borte da de holdt på å bygge og ble funnet igjen av en hjuring (gjetergutt) langt borte i skogen. Dette tok folk som et tegn fra tussene på at kirken skulle ligge der den ligger i dag. Selv om det ble lengre vei for menigheten, kunne man ikke sette seg opp mot tussenes vilje.» </blockquote>


Byggverket er i stein og har omtrent 200 sitteplasser i alt med skip og galleri.
  <blockquote>
Datering til 1260 er gjort etter [[dendrokronologi]]sk analyse av årringer i trekonstruksjoner i kirken. Tidligere har man, ut fra stilanalyse etc. datert kirken til 1100-tallet.
«Når dørringen i Kviteseid gamle kyrkje blir slitt av, er verdens ende kommet».</blockquote>
   
Kviteseid gamle kirke ligger like ved [[Kviteseid gård]] og [[Kviteseid bygdetun]]. Den gamle hvitkalkede steinkirken er bygd i [[romansk|romansk stil]], antagelig i tidsrommet 1150-1200, og er viet [[St. Olav.]]
I steinbuen i inngangsportalen finnes en utskåret planke med dragemotiv med to drager i strid. Kirken hører til en gruppe steinkirker i Telemark med Bamble som den sørligste og Kviteseid som den nordligste. Kviteseid gamle kirke har en spesiell takkonstruksjon og himling med 20 felt malt av [[Thomas Blixus]] i 1714. Altertavlen er fra 1732. På kirkegården skal det ligge begravet mellom 60.000 og 70.000 mennesker. Kirken ble restaurert i 1929 og 1969.
I et rom i muren i koret finnes en glatt og avrundet stein et såkalt «[[St.Olavs brød]]» - «[[Tårestein]]».  


Det er flere sagn knyttet til Kviteseid gamle kirke. Landstad gjengir bl.a. et sagn om Tåresteinen som forteller  <blockquote>
== Tåresteinen ==
{{kategorisnitt|kirker|Kviteseid kommune|tittel=Kirker i Kviteseid kommune}}
Det er flere sagn knyttet til Kviteseid gamle kirke. [[M.B. Landstad]] gjengir bl.a. et sagn om Tåresteinen som forteller  <blockquote>
«Steinen er laget ved at en ond greve i Danmark tvang sin norske tjenestepike til å bake brød i ovnen på den høytidsdag da St. Olav endte sitt liv, en dag som var hellig for alle nordmenn. Hun satte imidlertid frem den trusselen at hun ikke ville tro på [[St. Olav]], med mindre denne udåden ble hevnet. Da skjedde det at de brød hun hadde i ovnen ble til stein. Steinene er spredt til forskjellige steder.»
«Steinen er laget ved at en ond greve i Danmark tvang sin norske tjenestepike til å bake brød i ovnen på den høytidsdag da St. Olav endte sitt liv, en dag som var hellig for alle nordmenn. Hun satte imidlertid frem den trusselen at hun ikke ville tro på [[St. Olav]], med mindre denne udåden ble hevnet. Da skjedde det at de brød hun hadde i ovnen ble til stein. Steinene er spredt til forskjellige steder.»
</blockquote>  
</blockquote>  
Linje 44: Linje 53:
</blockquote>  
</blockquote>  


Beliggenheten til Kviteseid gamle kirke var sentral i forhold til vannveien. En bukt ved kirken som kalles [[Lårdalsstoi]] har navnet etter at lårdølene pleide å legge til der når de skulle til kirke.
==Galleri==
Om beliggenheten til Kviteseid gamle kirke forteller sagnet


<blockquote>
«Kirken var egentlig tenkt lagt på Kirkebø i Sundbygden. Imidlertid ble all redskapen borte da de holdt på å bygge og ble funnet igjen av en hjuring (gjetergutt) langt borte i skogen. Dette tok folk som et tegn fra tussene på at kirken skulle ligge der den ligger i dag. Selv om det ble lengre vei for menigheten, kunne man ikke sette seg opp mot tussenes vilje.» </blockquote>
<blockquote>
«Når dørringen i Kviteseid gamle kyrkje blir slitt av, er verdens ende kommet».</blockquote>


<gallery>
Bilde:Kviteseid gml.kyrkje alter.JPG|Alteret i den gamle kirken.
Bilde:Kviteseid gml.kyrkje vindu.JPG|Lyset siver inn i kirkerommet.
Fil:Gamle norske kirker - no-nb digibok 2006120800016-88 1.jpg|Foto fra Wladimir Moes bok ''Gamle norske kirker'', utgitt 1922.
</gallery>


==Referanser==
==Referanser==
<references />
<references />


==Kilder==
==Kilder==
*Skaug, Tore: Å byggje eit bygdetun. Kviteseid bygdetun 1907-2007. Kviteseid, 2007.
*[[Skaug, Tore]]: ''Å byggje eit bygdetun.'' Kviteseid bygdetun 1907-2007. Kviteseid, 2007. ISBN 9788299596749


[[Kategori:Kirker i Telemark]]
==Eksterne lenker==
 
* {{kulturminne|84869}}
 
[[Kategori:kirker]]
[[Kategori:Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
 
[[Kategori:Romansk stil]]
{{Kirker i område|Telemark|Kviteseid kommune}}
[[Kategori:Kirker fra 1200-tallet]]
[[Kategori:Valgkirkene]]
{{F1}}
{{bm}}
Skribenter
95 088

redigeringer

Navigasjonsmeny