323 355
redigeringer
Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 06:53
, 21. apr. 2023ingen redigeringsforklaring
m (typo) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Hjuldamperen DS Prinds Carl.jpg| | <onlyinclude>{{thumb|Hjuldamperen DS Prinds Carl.jpg|«Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830». Prinds Carl var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer.}} | ||
'''[[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|Kyst- og lokalfarten]]''' hadde i [[1814]] et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. [[1850-årene]] ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i [[1857]]. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av [[jernbane]]n. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i [[1854]], og [[Redningsselskapet]] ble stiftet i [[1891]]. I den detaljerte artikkelen [[Passasjerskip langs norskekysten]] finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74).</onlyinclude> | |||
'''Kyst- og lokalfarten''' hadde i [[1814]] et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. [[1850-årene]] ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i [[1857]]. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av [[jernbane]]n. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i [[1854]] og [[Redningsselskapet]] ble stiftet i [[1891]].</onlyinclude> | |||
{{innhold høyre}} | {{innhold høyre}} | ||
| Linje 121: | Linje 119: | ||
{{thumb|DS Hardangeren.jpg|D/S Hardangeren fra 1869. <br /><small>Tegning av Bård Kolltveit.</small>}} | {{thumb|DS Hardangeren.jpg|D/S Hardangeren fra 1869. <br /><small>Tegning av Bård Kolltveit.</small>}} | ||
Privat dampskipsfart skjøt fart i [[1850-årene]], etter at det hadde vært gjennomført spredte forsøk med privat dampskipsfart 25 år tidligere. De ruter som ble satt i gang frem til 1850-årene hadde stort sett kort levetid. Et unntak var D/S Hardy som ble satt inn i rute mellom [[Sarpsborg]], [[Halden]] og Christiania i [[1843]]. I 1851 ble Hardy erstattet av et nytt skip, ''Halden''. | Privat dampskipsfart skjøt fart i [[1850-årene]], etter at det hadde vært gjennomført spredte forsøk med privat dampskipsfart 25 år tidligere. De ruter som ble satt i gang frem til 1850-årene hadde stort sett kort levetid. Et unntak var D/S Hardy som ble satt inn i rute mellom [[Sarpsborg]], [[Halden]] og Christiania i [[1843]]. I 1851 ble Hardy erstattet av et nytt skip, ''Halden''. | ||
Stifteren av Det Bergenske Dampskibsselskap, Michael Krohn, la i 1854 ut innbydelse til aksjetegning på et dampskip til fjordtrafikk. I løpet av kort tid ble aksjekapitalen på 10 000 SPD fulltegnet. Krohn hadde i [[Hamburg]] fått tilbud om kjøp av hjuldamperen ''Patriot'' som var bygd i [[1836]]. Skipet hadde gått i rute på Helgoland og var på tross av sin alder ''"solid og smukt, samt bedre og elegantere indrettet for Passagerfart, end noget af vore andre Fartøier"''. Patriot kom til Bergen 23. mai [[1854]], og gikk innvielsestur til Rosendal fem dager senere. Fra midten av juni 1854 kom Patriot i ordinær rutefart på [[Hardangerfjorden]]. Allerede 20. juni samme år møtte den imidlertid konkurranse fra hjulbåten ''Hardy''. Denne var blitt innkjøpt av et annet konsortium i Bergen og omdøpt til ''Hordaland''. | Stifteren av Det Bergenske Dampskibsselskap, Michael Krohn, la i 1854 ut innbydelse til aksjetegning på et dampskip til fjordtrafikk. I løpet av kort tid ble aksjekapitalen på 10 000 SPD fulltegnet. Krohn hadde i [[Hamburg]] fått tilbud om kjøp av hjuldamperen ''Patriot'' som var bygd i [[1836]]. Skipet hadde gått i rute på Helgoland og var på tross av sin alder ''"solid og smukt, samt bedre og elegantere indrettet for Passagerfart, end noget af vore andre Fartøier"''. Patriot kom til Bergen 23. mai [[1854]], og gikk innvielsestur til Rosendal fem dager senere. Fra midten av juni 1854 kom Patriot i ordinær rutefart på [[Hardangerfjorden]]. Allerede 20. juni samme år møtte den imidlertid konkurranse fra hjulbåten ''Hardy''. Denne var blitt innkjøpt av et annet [[konsortium]] i Bergen og omdøpt til ''Hordaland''. | ||
Trafikken på Ryfylkefjordene var også beskjeden til å begynne med. I desember 1856 førte dessuten is i Sandsfjorden til problemer for rutetrafikken. | Trafikken på Ryfylkefjordene var også beskjeden til å begynne med. I desember 1856 førte dessuten is i Sandsfjorden til problemer for rutetrafikken. | ||
| Linje 356: | Linje 354: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Bakka, Dag jr.: Fjordbåten. Seagull. Bergen 1994. | * Bakka, Dag jr.: Fjordbåten. Seagull. Bergen 1994. | ||
* | * Berthelsen, Jørn: Sjøverts ruter bygges ut. Innenlandsk samferdsel i Norge siden 1800. Transportøkonomisk institutt og Grøndahl & Søns Forlag. 1977. | ||
* Brandsberg; Reidar: Kysttrafikken gjennom 1000 år. Eget forlag. 1993. | * Brandsberg; Reidar: Kysttrafikken gjennom 1000 år. Eget forlag. 1993. | ||
* Dampskibet ”Constitutionen” og ”den sande tid”. Aust-Agder-Arv 1973-74. Arendal 1975 | * Dampskibet ”Constitutionen” og ”den sande tid”. Aust-Agder-Arv 1973-74. Arendal 1975 | ||
| Linje 381: | Linje 379: | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
[[Kategori:Sjøfart]] | [[Kategori:Sjøfart]] | ||
[[Kategori:Postvesen]] | [[Kategori:Postvesen]] | ||
| Linje 387: | Linje 385: | ||
[[Kategori:Seglfartøy]] | [[Kategori:Seglfartøy]] | ||
[[Kategori:Passasjerfartøy]] | [[Kategori:Passasjerfartøy]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||