Løkaunet kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Løkaunet kraftverk 1976.jpg|Løkaunet kraftverk, stasjonsbygningen sett over [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]].|Arne Dag Røkke/[[Museene i Akershus]]|1976}} | {{thumb|Løkaunet kraftverk 1976.jpg|Løkaunet kraftverk, stasjonsbygningen sett over [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]].|Arne Dag Røkke/[[Museene i Akershus]]|1976}} | ||
{{thumb|Løkaunet kraftverk.jpg|Fra stasjonsbyygningen, mot veien|PeltonMan|2013}} | {{thumb|Løkaunet kraftverk.jpg|Fra stasjonsbyygningen, mot veien|PeltonMan|2013}} | ||
'''[[Løkaunet kraftverk]]''', også omtalt som '''Løkkaunet''' (etter lokasjonen [[Løkkaunet (Klæbu)|Løkkaunet]]) og '''Hyttfossen kraftanlegg''' i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] i nedre del av [[Nea-Nidelvvassdraget]] i [[Trondheim kommune]] åpnet 5. februar 1926 etter to års byggeperiode og utnytter en fallhøyde på rundt 51 meter fra Hyttfossdammen som har felles vannspeil som [[Selbusjøen]]/Bjørsjøen. | '''[[Løkaunet kraftverk]]''', også omtalt som '''Løkkaunet''' (etter lokasjonen [[Løkkaunet (Klæbu)|Løkkaunet]]) og '''Hyttfossen kraftanlegg''' i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] i nedre del av [[Nea-Nidelvvassdraget]] i [[Klæbu]] i [[Trondheim kommune]] åpnet 5. februar 1926 etter to års byggeperiode og utnytter en fallhøyde på rundt 51 meter fra Hyttfossdammen som har felles vannspeil som [[Selbusjøen]]/Bjørsjøen. | ||
Kraftverket ble opprinnelig bygget som en midlertidig installasjon for å sikre krafttilførselen til [[Trondheim]] og gi byggestrøm til byggingen av den nærliggende [[Svean kraftverk]] som utnytter det samme fallet i en egen tilløpstunnel fra Selbusjøen. Men det fortsatte å levere strøm også etter at Svean ble satt i drift i 1939. | Kraftverket ble opprinnelig bygget som en midlertidig installasjon for å sikre krafttilførselen til [[Trondheim]] og gi byggestrøm til byggingen av den nærliggende [[Svean kraftverk]] som utnytter det samme fallet i en egen tilløpstunnel fra Selbusjøen. Men det fortsatte å levere strøm også etter at Svean ble satt i drift i 1939. | ||
Sideversjonen fra 27. feb. 2024 kl. 16:25
Løkaunet kraftverk, også omtalt som Løkkaunet (etter lokasjonen Løkkaunet) og Hyttfossen kraftanlegg i Nidelva i nedre del av Nea-Nidelvvassdraget i Klæbu i Trondheim kommune åpnet 5. februar 1926 etter to års byggeperiode og utnytter en fallhøyde på rundt 51 meter fra Hyttfossdammen som har felles vannspeil som Selbusjøen/Bjørsjøen.
Kraftverket ble opprinnelig bygget som en midlertidig installasjon for å sikre krafttilførselen til Trondheim og gi byggestrøm til byggingen av den nærliggende Svean kraftverk som utnytter det samme fallet i en egen tilløpstunnel fra Selbusjøen. Men det fortsatte å levere strøm også etter at Svean ble satt i drift i 1939.
Løkaunet har en horisontal francisturbin med en installert effekt på 9 MW og med en årlig middelproduksjon på 3,1 GWh. Det har siden oppstarten blitt oppgradert, men har i de senere årene blitt hovedsakelig kjørt som en flomkraftverk. Når Svean kjører med sine tre aggregater, vil det kunne oppstå falltap i tilløpstunnelen, st at det er vanlig å kjøre to aggregat i Svean, og Løkaunet som det tredje.
Fra 2020 er det blitt gjennomført en større oppgradering med en helt nytt aggregat som er skreddesydd for kraftverkets fallhøyde.
Kilder
- «Løkkaunet kraftverk» i Store norske leksikon
- Løkaunet vannkraftverk, Statskraft
- Terje Garcia de Presno: Provisoriske vannkraftverk : En landsomfattende kartlegging av provisoriske vannkraftverk som ble bygget i perioden 1900-1930, ss. 40-41. Masteroppgave i Kulturminneforvaltning, NTNU, 2016