322 603
redigeringer
Lørenskog Høyre: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Lørenskog Høyre'''. Det er vanskelig å fastslå et bestemt stiftelsesår for Lørenskog Høyre. Men allerede før kommunedelinga i 1908 var noen av Lørenskogs representan...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Under [[første verdenskrig]] og mesteparten av [[mellomkrigstida]] samarbeidet Høyre i ulike borgerlige konstellasjoner med [[Frisinnede Venstre]], Venstre og [[Bondepartiet]]. Først foran lokalvalget i [[1937]] stilte Høyre egen liste. Bortsett fra valget i [[1945]], da de borgerlige partiene i Lørenskog (med unntak av [[Lørenskog Kristelig Folkeparti|KrF]]) gikk til valg på ei fellesliste, har Høyre stilt egen liste ved samtlige senere kommunevalg. Høyre ble også etter hvert det dominerende partiet på borgerlig side. Partiet fordoblet sin oppslutning fra [[1947]] til [[1959]] da velgerstøtten ved lokalvalgene økte fra 7,2 til 14,4 prosent. I løpet av neste tiår flatet veksten noe ut, men skjøt ny fart etter ca. 1970. Ved kommunevalget i [[1979]] oppnådde partiet sitt hittil beste resultat og fikk 32,3 prosent av stemmene. Konkurransen med [[Lørenskog Fremskrittsparti|Fremskrittspartiet]] ble sterk i løpet av [[1980-åra|1980-]] og [[1990-åra|90-åra]], og Høyres oppslutning sank fra 27,1 prosent i [[1983]] til 22,5 prosent i [[1999]]. Likevel oppnådde partiet etter det siste valget i det 20. århundre å få ordføreren i Lørenskog. Med støtte fra de borgerlige partiene ble [[Mette Korsrud]] den første kvinnelige ordføreren i kommunens historie og den andre fra Høyre. | Under [[første verdenskrig]] og mesteparten av [[mellomkrigstida]] samarbeidet Høyre i ulike borgerlige konstellasjoner med [[Frisinnede Venstre]], Venstre og [[Bondepartiet]]. Først foran lokalvalget i [[1937]] stilte Høyre egen liste. Bortsett fra valget i [[1945]], da de borgerlige partiene i Lørenskog (med unntak av [[Lørenskog Kristelig Folkeparti|KrF]]) gikk til valg på ei fellesliste, har Høyre stilt egen liste ved samtlige senere kommunevalg. Høyre ble også etter hvert det dominerende partiet på borgerlig side. Partiet fordoblet sin oppslutning fra [[1947]] til [[1959]] da velgerstøtten ved lokalvalgene økte fra 7,2 til 14,4 prosent. I løpet av neste tiår flatet veksten noe ut, men skjøt ny fart etter ca. 1970. Ved kommunevalget i [[1979]] oppnådde partiet sitt hittil beste resultat og fikk 32,3 prosent av stemmene. Konkurransen med [[Lørenskog Fremskrittsparti|Fremskrittspartiet]] ble sterk i løpet av [[1980-åra|1980-]] og [[1990-åra|90-åra]], og Høyres oppslutning sank fra 27,1 prosent i [[1983]] til 22,5 prosent i [[1999]]. Likevel oppnådde partiet etter det siste valget i det 20. århundre å få ordføreren i Lørenskog. Med støtte fra de borgerlige partiene ble [[Mette Korsrud]] den første kvinnelige ordføreren i kommunens historie og den andre fra Høyre. | ||
Lørenskog Høyres politikk etter [[andre verdenskrig]] har beveget seg på to hovedskinner: På den ene siden en næringsvennlig linje, som i størst mulig grad har søkt å legge forholdene til rette for etablering av gründervirksomheter og stimulering av næringsliv. På den andre siden en linje med vekt på å ta vare på boligmiljøer og beskytte eiendomsretten og eiendomsverdiene til kommunens innbyggere. Stort sett har partiet klart å harmonisere og balansere disse to viktige hensynene. Men i forbindelse med etableringen av den nye [[Østlandsterminalen]] til [[Posten|Posten AS]] på [[Robsrud]] kan vi si at det oppsto en spenning i partiet mellom hovedlinjene i partiets politikk. Spenningen konkretiserte seg i en strid mellom tilhengere og motstandere av Postens etablering. Og striden resulterte i at en rekke av tilhengerne – med tidligere ordfører Mette Korsrud i spissen – trakk seg fra Høyres liste til lokalvalget i 2007 og dannet bygdelista «[[Lørenskog i våre hjerter]]», mens mange av motstanderne ble igjen i Høyre og fikk stor innflytelse på utformingen av partiets liste ved kommunevalget. Det er imidlertid viktig å understreke at hovedlinjene i politikken fortsatt står fast også etter at den konkrete spenningen er utløst. Advokat Tom Sørlie ble ny leder for Lørenskog Høyre. | Lørenskog Høyres politikk etter [[andre verdenskrig]] har beveget seg på to hovedskinner: På den ene siden en næringsvennlig linje, som i størst mulig grad har søkt å legge forholdene til rette for etablering av gründervirksomheter og stimulering av næringsliv. På den andre siden en linje med vekt på å ta vare på boligmiljøer og beskytte eiendomsretten og eiendomsverdiene til kommunens innbyggere. Stort sett har partiet klart å harmonisere og balansere disse to viktige hensynene. Men i forbindelse med etableringen av den nye [[Østlandsterminalen]] til [[Posten|Posten AS]] på [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] kan vi si at det oppsto en spenning i partiet mellom hovedlinjene i partiets politikk. Spenningen konkretiserte seg i en strid mellom tilhengere og motstandere av Postens etablering. Og striden resulterte i at en rekke av tilhengerne – med tidligere ordfører Mette Korsrud i spissen – trakk seg fra Høyres liste til lokalvalget i 2007 og dannet bygdelista «[[Lørenskog i våre hjerter]]», mens mange av motstanderne ble igjen i Høyre og fikk stor innflytelse på utformingen av partiets liste ved kommunevalget. Det er imidlertid viktig å understreke at hovedlinjene i politikken fortsatt står fast også etter at den konkrete spenningen er utløst. Advokat Tom Sørlie ble ny leder for Lørenskog Høyre. | ||
==Eksterne lenker== | |||
[[Kategori:Lokallag av politiske partier | * {{arkivportalen|arkiv=no-a1450-02000000000484|Lørenskog Høyre}} | ||
[[Kategori:Lørenskog kommune]] | |||
{{Lørenskog leksikon}} | |||
[[Kategori:Lokallag av politiske partier]] | |||
[[Kategori:Foreninger]] | |||
[[kategori:Lørenskog kommune]] | |||
[[Kategori:Høyre]] | [[Kategori:Høyre]] | ||