Lørenskog Høyre
Lørenskog Høyre. Det er vanskelig å fastslå et bestemt stiftelsesår for Lørenskog Høyre. Men allerede før kommunedelinga i 1908 var noen av Lørenskogs representanter i Skedsmo kommunestyre knyttet til partiet. Den viktigste profilen i Høyre de første årene etter at Lørenskog var blitt egen kommune, var fabrikkbestyrer Hans J. Henriksen ved AS Fjeldhammer Brug. Henriksen var leder for Lillestrøm konservative arbeiderforening og medlem av Den borgerlige arbeiderorganisations landsstyre. Dette var organisasjoner som arbeidet for klasseforsoning på det bestående samfunns verdigrunnlag, og særlig virket de for å skape et forhandlingssystem mellom arbeidsgivere og arbeidstakere som sikret fredelige løsninger på tvistemål i arbeidslivet. Hans J. Henriksen ble Lørenskogs andre ordfører i 1910–1913, da han sto i spissen for et listesamarbeid mellom Høyre, Venstre og sympatisører av Det norske Arbeiderparti. Denne «storkoalisjonen» – som i betydelig grad bygde på Henriksens initiativ – vant valget og gjennomførte en rekke viktige reformsaker i kommunen, for eksempel ble det vedtatt å bygge to skoler og elektrisitetsverk. Storkoalisjonen gikk imidlertid i oppløsning foran neste lokalvalg. Men samarbeid fortsatte å være en linje i Høyres politikk, samtidig som partiet konsekvent kjempet for kommunal, økonomisk, ansvarlighet og sparepolitikk med vekt på å dempe offentlig forbruk og holde skattenivået nede.
Under første verdenskrig og mesteparten av mellomkrigstida samarbeidet Høyre i ulike borgerlige konstellasjoner med Frisinnede Venstre, Venstre og Bondepartiet. Først foran lokalvalget i 1937 stilte Høyre egen liste. Bortsett fra valget i 1945, da de borgerlige partiene i Lørenskog (med unntak av KrF) gikk til valg på ei fellesliste, har Høyre stilt egen liste ved samtlige senere kommunevalg. Høyre ble også etter hvert det dominerende partiet på borgerlig side. Partiet fordoblet sin oppslutning fra 1947 til 1959 da velgerstøtten ved lokalvalgene økte fra 7,2 til 14,4 prosent. I løpet av neste tiår flatet veksten noe ut, men skjøt ny fart etter ca. 1970. Ved kommunevalget i 1979 oppnådde partiet sitt hittil beste resultat og fikk 32,3 prosent av stemmene. Konkurransen med Fremskrittspartiet ble sterk i løpet av 1980- og 90-åra, og Høyres oppslutning sank fra 27,1 prosent i 1983 til 22,5 prosent i 1999. Likevel oppnådde partiet etter det siste valget i det 20. århundre å få ordføreren i Lørenskog. Med støtte fra de borgerlige partiene ble Mette Korsrud den første kvinnelige ordføreren i kommunens historie og den andre fra Høyre.
Lørenskog Høyres politikk etter andre verdenskrig har beveget seg på to hovedskinner: På den ene siden en næringsvennlig linje, som i størst mulig grad har søkt å legge forholdene til rette for etablering av gründervirksomheter og stimulering av næringsliv. På den andre siden en linje med vekt på å ta vare på boligmiljøer og beskytte eiendomsretten og eiendomsverdiene til kommunens innbyggere. Stort sett har partiet klart å harmonisere og balansere disse to viktige hensynene. Men i forbindelse med etableringen av den nye Østlandsterminalen til Posten AS på Robsrud kan vi si at det oppsto en spenning i partiet mellom hovedlinjene i partiets politikk. Spenningen konkretiserte seg i en strid mellom tilhengere og motstandere av Postens etablering. Og striden resulterte i at en rekke av tilhengerne – med tidligere ordfører Mette Korsrud i spissen – trakk seg fra Høyres liste til lokalvalget i 2007 og dannet bygdelista «Lørenskog i våre hjerter», mens mange av motstanderne ble igjen i Høyre og fikk stor innflytelse på utformingen av partiets liste ved kommunevalget. Det er imidlertid viktig å understreke at hovedlinjene i politikken fortsatt står fast også etter at den konkrete spenningen er utløst. Advokat Tom Sørlie ble ny leder for Lørenskog Høyre.
Kilder og litteratur
Lørenskog Høyre er basert på en artikkel publisert i Lørenskog leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |