Lørenskog kirke: Forskjell mellom sideversjoner

m (setter punktum også.)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(28 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| navn          = Lørenskog kirke
| navn          = Lørenskog kirke
| sted          = Hammer, Lørenskog
| sted          = Hammer, Lørenskog
| bilde        = Lørenskog kirke mars 2014.jpg
| bildetekst    = Lørenskog kirke<br />''Foto: Stig Rune Pedersen (2014)''
| byggeår      = 1150-1250
| byggeår      = 1150-1250
| endringer    =  
| endringer    =  
Linje 24: Linje 26:
| diverse      =
| diverse      =
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb|Lorenskog kirke 20080614-1.jpg‎|Lørenskog kirke<br />''Foto: Hans A. Rosbach (2008)''}}
<onlyinclude>{{thumb|Lorenskog church.jpg|Lørenskog kirke|Bernt Rostad (2009)}}
[[Lørenskog kirke]] er det eldste byggverket i [[Lørenskog kommune|Lørenskog]] og det ble feiret 825-årsjubileum i [[2005]] selv om byggeåret ikke er nøyaktig kjent. Den er en av 13 steinkirker på [[Romerike]], i [[Asker kommune|Asker]] og i [[Bærum kommune|Bærum]], og disse er tidfestet til perioden [[1150]]&ndash;[[1250]]. Disse kirkene har alle omtrent samme grunnplan med rektangulært kirkeskip og et mindre kor. Dør- og vindusåpninger samt korbuen er murt opp av tilhogd kalkstein, noe som er typisk for tidsperioden og er med på å datere kirken. Grunnplanet og murveggene er fremdeles som da kirken ble bygd, men det har vært mange reparasjoner gjennom åras løp. Fordi det ble funnet en gammel St. [[Laurentius]]-figur på kirkeloftet i 1935, er det antatt at kirken i sin tid ble viet til denne helgenen). Rundt kirken ligger Lørenskogs [[Lørenskog kirkegård og gravlund|kirkegård og gravlund]].</onlyinclude>
'''[[Lørenskog kirke]]''' er det eldste byggverket i [[Lørenskog kommune|Lørenskog]], og det ble feiret 825-årsjubileum i [[2005]] selv om byggeåret ikke er nøyaktig kjent. Den er en av 13 steinkirker på [[Romerike]], i [[Asker kommune|Asker]] og i [[Bærum kommune|Bærum]], og disse er tidfestet til perioden [[1150]]&ndash;[[1250]]. Disse kirkene har alle omtrent samme grunnplan med rektangulært kirkeskip og et mindre kor. Dør- og vindusåpninger samt korbuen er murt opp av tilhogd kalkstein, noe som er typisk for tidsperioden og er med på å datere kirken. Grunnplanet og murveggene er fremdeles som da kirken ble bygd, men det har vært mange reparasjoner gjennom åras løp. Fordi det ble funnet en gammel St. [[Laurentius]]-figur på kirkeloftet i 1935, er det antatt at kirken i sin tid ble viet til denne helgenen. Rundt kirken ligger Lørenskogs [[Lørenskog kirkegård og gravlund|kirkegård og gravlund]].</onlyinclude>


Lørenskog kirke har adresse [[Hammerveien (Lørenskog)|Hammerveien 1]]. Plasseringen på [[Hammer (Lørenskog)|Hammer]] er neppe tilfeldig, da Hammer tradisjonelt regnes som bygdas eldste gård. Nabogården [[Torshov (Lørenskog)|Torshov]] er antatt å ha vært et kultsted for åsatroen, så området må ha vært et religiøst sentrum fra før kristendommen kom til landet.
Lørenskog kirke har adresse [[Hammerveien (Lørenskog)|Hammerveien 1]]. Plasseringen på [[Hammer (Lørenskog)|Hammer]] er neppe tilfeldig, da gården tradisjonelt regnes som bygdas eldste. Nabogården [[Torshov (Lørenskog)|Torshov]] er antatt å ha vært et kultsted for åsatroen, så området må ha vært et religiøst sentrum fra før kristendommen kom til landet.


Fra [[1600-tallet]] og utover er det kjent en del detaljer om inventar, reparasjoner og byggevirksomhet. Det ble installert ny prekestol i [[1608]], og denne var i bruk inntil bonden og sagbrukseieren Hans Madsen på [[Stalsberg (Lørenskog)|Stalsberg]] og hans kone donerte en ny i [[1665]]. Senest [[1629]] hadde kirken to klokker, og av disse ble den største støpt om i [[1700]]. I den forbindelse ble det lagt til 70 kg malm, slik at totalvekta ble 230 kg. I [[1755]] kom det til ei ny klokke som var støpt i København. Et dåpsfat i messing fra [[1666]] kan også nevnes. I [[1670-åra]] ble det bygd våpenhus, og i forbindelse med reparasjoner i [[1706]] ble det bygd nytt galleri.
Begge menighetene i Lørenskog bruker Lørenskog kirke til gudstjenester, vielser og begravelser. Den er soknekirke for [[Lørenskog sokn]], og var tidligere hovedkirke for [[Lørenskog prestegjeld]].
 
== Inventar og ombygging ==
 
Fra [[1600-tallet]] og utover er det kjent en del detaljer om inventar, reparasjoner og byggevirksomhet. Det ble installert ny prekestol i [[1608]], og denne var i bruk inntil bonden og sagbrukseieren Hans Madsen på [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] og hans kone donerte en ny i [[1665]]. Senest [[1629]] hadde kirken to klokker, og av disse ble den største støpt om i [[1700]]. I den forbindelse ble det lagt til 70 kg malm, slik at totalvekta ble 230 kg. I [[1755]] kom det til ei ny klokke som var støpt i København. Et dåpsfat i messing fra [[1666]] kan også nevnes. I [[1670-åra]] ble det bygd våpenhus, og i forbindelse med reparasjoner i [[1706]] ble det bygd nytt galleri.


Kirken var privateid mellom [[1723]] og [[1857]], og i den perioden ble bare det nødvendigste gjort for å holde kirken i stand. I 1857 fikk Lørenskog kommune skjøte på den for 1100 [[speciedaler]], og i åra fram til [[1864]] ble det gjennomført ombygginger og reparasjoner. Kirken ble malt hvit både utvendig og innvendig, og den fikk sitt første orgel. Dette var bygd i [[1828]] og ble overtatt fra [[Skedsmo kirke]]. I [[1902]] fikk kirken nytt orgel, og det gamle ble da gitt til [[Norsk Folkemuseum]].
Kirken var privateid mellom [[1723]] og [[1857]], og i den perioden ble bare det nødvendigste gjort for å holde kirken i stand. I 1857 fikk Lørenskog kommune skjøte på den for 1100 [[speciedaler]], og i åra fram til [[1864]] ble det gjennomført ombygginger og reparasjoner. Kirken ble malt hvit både utvendig og innvendig, og den fikk sitt første orgel. Dette var bygd i [[1828]] og ble overtatt fra [[Skedsmo kirke]]. I [[1902]] fikk kirken nytt orgel, og det gamle ble da gitt til [[Norsk Folkemuseum]].
Linje 37: Linje 43:
Ei større oppussing tok til i [[1936]], og mange gamle ting som hadde ligget på loftet i mange år, fikk da plass nede i kirken. Samtidig ble prekestolen brakt tilbake til sine opprinnelige farger, og orgelet ble bygd om. Mellom [[1946]] og [[1951]] ble kirken forbedret, blant annet med nye sakristier og elektrisk oppvarming. I [[1956]] var det også en stor restaurering. I [[1963]] fikk kirken ny altertavle i mosaikk.
Ei større oppussing tok til i [[1936]], og mange gamle ting som hadde ligget på loftet i mange år, fikk da plass nede i kirken. Samtidig ble prekestolen brakt tilbake til sine opprinnelige farger, og orgelet ble bygd om. Mellom [[1946]] og [[1951]] ble kirken forbedret, blant annet med nye sakristier og elektrisk oppvarming. I [[1956]] var det også en stor restaurering. I [[1963]] fikk kirken ny altertavle i mosaikk.


Kirken har i dag to klokker. Den største ble støpt på Toten i [[1874]], mens den minste ble støpt om i [[1919]]. Dette skal visstnok være den samme klokka som ble støpt i [[1755]]. I [[1964]] ble klokkene automatisert.  
Kirken har i dag to klokker. Den største ble støpt av [[Anders Olsen Holte]] [[Toten]] i [[1874]], mens den minste ble støpt om i [[1919]]. Dette skal visstnok være den samme klokka som ble støpt i [[1755]]. I [[1964]] ble klokkene automatisert.  
 
== Gravkapellet ==


Gravkapellet ble bygd av den lokale byggmesteren Martin Andressen i [[1923]]. Det er murt av teglstein og hvitkalket. Alterbildet er utført av kunstmaleren [[Henrik Sørensen]] i [[1943]]. I den første tida etter at kapellet var bygd, foregikk alle begravelsene der. Etter hvert ble det tillatt å bruke kirken når mye folk var ventet, og i vår tid forrettes praktisk talt alle begravelsene i kirken. Gravkapellet brukes som regel bare til minnestunder for pårørende.
Gravkapellet ble bygd av den lokale byggmesteren Martin Andressen i [[1923]]. Det er murt av teglstein og hvitkalket. Alterbildet er utført av kunstmaleren [[Henrik Sørensen]] i [[1943]]. I den første tida etter at kapellet var bygd, foregikk alle begravelsene der. Etter hvert ble det tillatt å bruke kirken når mye folk var ventet, og i vår tid forrettes praktisk talt alle begravelsene i kirken. Gravkapellet brukes som regel bare til minnestunder for pårørende.


Begge menighetene i Lørenskog bruker Lørenskog kirke til gudstjenester, vielser og begravelser.
== Klokkere ==


[[Bilde:Lorenskog church.jpg|thumb|left|200px|Lørenskog kirke<br />''Foto: Bernt Rostad'']]
*[[Steffan Gjørvad]] (1945-75)
 
== Galleri ==
<gallery widths=250 heights=250>
Fil:Lorenskog kirke 20080614-1.jpg|Lørenskog kirke, 2008. {{byline|Hans A. Rosbach}}
Fil:Lørenskog kirke skilt.jpg|Kulturminneskilt utenfor Lørenskog kirke.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Gravkapell ved Lørenskog kirke 2014.jpg|Gravkapellet ved Lørenskog kirke.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Lørenskog kirke spir.jpg|Spir, Lørenskog kirke, med årstallet 1861. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:1388 Lørenskog. Parti ved Kirken - no-nb digifoto 20150820 00354 bldsa PK23556.jpg|Kirken og området rundt i 1922. {{byline|Carl Normann}}
Fil:Lørenskog kirke - no-nb digifoto 20150220 00017 NB MIT FNR 16624.jpg|Lørenskog kirke og området rundt i 1956. {{byline|Jac Brun}}
</gallery>
 
==Kilder==
*[http://www.norgeskirker.no/wiki/L%C3%B8renskog_kirke «Lørenskog kirke» på ''Norges kirker''] (besøkt 24. januar 2013)
*[http://www.kirkesok.no/kirker/Loerenskog-kirke «Lørenskog kirke» på ''Kirkesøk''] (besøkt 24. januar 2013)
 
==Eksterne lenker==
 
* {{kulturminne|84364}}
 
{{artikkelkoord|59.924578|N|10.984596|Ø}}


{{Lørenskog leksikon}}
{{Lørenskog leksikon}}
{{f2}}
{{bm}}


[[Kategori:Kirker i Akershus]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]

Nåværende revisjon fra 11. mar. 2024 kl. 13:37

Lørenskog kirke er det eldste byggverket i Lørenskog, og det ble feiret 825-årsjubileum i 2005 selv om byggeåret ikke er nøyaktig kjent. Den er en av 13 steinkirker på Romerike, i Asker og i Bærum, og disse er tidfestet til perioden 11501250. Disse kirkene har alle omtrent samme grunnplan med rektangulært kirkeskip og et mindre kor. Dør- og vindusåpninger samt korbuen er murt opp av tilhogd kalkstein, noe som er typisk for tidsperioden og er med på å datere kirken. Grunnplanet og murveggene er fremdeles som da kirken ble bygd, men det har vært mange reparasjoner gjennom åras løp. Fordi det ble funnet en gammel St. Laurentius-figur på kirkeloftet i 1935, er det antatt at kirken i sin tid ble viet til denne helgenen. Rundt kirken ligger Lørenskogs kirkegård og gravlund.

Lørenskog kirke
Lørenskog kirke mars 2014.jpg
Lørenskog kirke
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Sted: Hammer, Lørenskog
Byggeår: 1150-1250
Via til: Laurentius?
Kirkegård: kirkegård og gravlund‎
Teknikk: Mur
Materiale: Kalkstein
Tårn: Ja
Lørenskog kirke
Foto: Bernt Rostad (2009)

Lørenskog kirke har adresse Hammerveien 1. Plasseringen på Hammer er neppe tilfeldig, da gården tradisjonelt regnes som bygdas eldste. Nabogården Torshov er antatt å ha vært et kultsted for åsatroen, så området må ha vært et religiøst sentrum fra før kristendommen kom til landet.

Begge menighetene i Lørenskog bruker Lørenskog kirke til gudstjenester, vielser og begravelser. Den er soknekirke for Lørenskog sokn, og var tidligere hovedkirke for Lørenskog prestegjeld.

Inventar og ombygging

Fra 1600-tallet og utover er det kjent en del detaljer om inventar, reparasjoner og byggevirksomhet. Det ble installert ny prekestol i 1608, og denne var i bruk inntil bonden og sagbrukseieren Hans Madsen på Stalsberg og hans kone donerte en ny i 1665. Senest 1629 hadde kirken to klokker, og av disse ble den største støpt om i 1700. I den forbindelse ble det lagt til 70 kg malm, slik at totalvekta ble 230 kg. I 1755 kom det til ei ny klokke som var støpt i København. Et dåpsfat i messing fra 1666 kan også nevnes. I 1670-åra ble det bygd våpenhus, og i forbindelse med reparasjoner i 1706 ble det bygd nytt galleri.

Kirken var privateid mellom 1723 og 1857, og i den perioden ble bare det nødvendigste gjort for å holde kirken i stand. I 1857 fikk Lørenskog kommune skjøte på den for 1100 speciedaler, og i åra fram til 1864 ble det gjennomført ombygginger og reparasjoner. Kirken ble malt hvit både utvendig og innvendig, og den fikk sitt første orgel. Dette var bygd i 1828 og ble overtatt fra Skedsmo kirke. I 1902 fikk kirken nytt orgel, og det gamle ble da gitt til Norsk Folkemuseum.

Det murte sakristiet hadde seget ut fra bygningen og var forfallent og kaldt, så i 1895 ble det bygd nye sakristier av tre. Rundt 1900 ble det lagt sementgulv i skipet og i koret. 30. juni 1906 ble imidlertid kirken rammet av lynnedslag, noe som forårsaket så omfattende skader at det måtte skrives ut ekstra skatt på inntekt og formue. Elektrisk lys ble installert i 1913.

Ei større oppussing tok til i 1936, og mange gamle ting som hadde ligget på loftet i mange år, fikk da plass nede i kirken. Samtidig ble prekestolen brakt tilbake til sine opprinnelige farger, og orgelet ble bygd om. Mellom 1946 og 1951 ble kirken forbedret, blant annet med nye sakristier og elektrisk oppvarming. I 1956 var det også en stor restaurering. I 1963 fikk kirken ny altertavle i mosaikk.

Kirken har i dag to klokker. Den største ble støpt av Anders Olsen HolteToten i 1874, mens den minste ble støpt om i 1919. Dette skal visstnok være den samme klokka som ble støpt i 1755. I 1964 ble klokkene automatisert.

Gravkapellet

Gravkapellet ble bygd av den lokale byggmesteren Martin Andressen i 1923. Det er murt av teglstein og hvitkalket. Alterbildet er utført av kunstmaleren Henrik Sørensen i 1943. I den første tida etter at kapellet var bygd, foregikk alle begravelsene der. Etter hvert ble det tillatt å bruke kirken når mye folk var ventet, og i vår tid forrettes praktisk talt alle begravelsene i kirken. Gravkapellet brukes som regel bare til minnestunder for pårørende.

Klokkere

Galleri

Kilder

Eksterne lenker


Koordinater: 59.924578° N 10.984596° Ø



  Lørenskog kirke er basert på en artikkel publisert i Lørenskog leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.