29 014
redigeringer
→Det «nye» sentrum: retter lenke
m (lenke til foreldreløs side) |
(→Det «nye» sentrum: retter lenke) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Det «nye» sentrum== | ==Det «nye» sentrum== | ||
I [[1972]] ble det nye rådhuset innviet. Selv om rådhuset var tenkt som en foreløpig løsning, fikk byggingen langvarige konsekvenser: Sentrumsplanene knyttet til Torshov, Hammer og Nordli ble skrinlagt. Kommunen manglet fortsatt en klar sentrumsdannelse og et møtested for kommunens innbyggere. Den sterke utbygginga av [[Solheim (Lørenskog)|Solheim-området]], som ikke minst Even Dahl sto bak, gjorde at denne delen av Lørenskog i stadig sterkere grad framsto som et potensielt sentrumsområde. Allerede da de politiske myndighetene drøftet rådhusplanene i 1960-åra, tilbød Dahl kommunen lokaler i Solheim-senteret. Senere – i 1988 – reiste Dahl også [[Metrosenteret]] i samme område, der kjøpesenteret [[Maxi (kjøpesenter)|Maxi]] allerede befant seg. Et alternativt sentrumsområde utviklet seg dessuten på [[Skårer (Lørenskog)|Skårer]] i forbindelse med utbygginga av [[Triaden]], som også ble åpnet i [[1988]]. | I [[1972]] ble det nye rådhuset innviet. Selv om rådhuset var tenkt som en foreløpig løsning, fikk byggingen langvarige konsekvenser: Sentrumsplanene knyttet til Torshov, Hammer og Nordli ble skrinlagt. Kommunen manglet fortsatt en klar sentrumsdannelse og et møtested for kommunens innbyggere. Den sterke utbygginga av [[Solheim (Lørenskog)|Solheim-området]], som ikke minst Even Dahl sto bak, gjorde at denne delen av Lørenskog i stadig sterkere grad framsto som et potensielt sentrumsområde. Allerede da de politiske myndighetene drøftet rådhusplanene i 1960-åra, tilbød Dahl kommunen lokaler i Solheim-senteret. Senere – i 1988 – reiste Dahl også [[Metrosenteret]] i samme område, der kjøpesenteret [[Maxi (kjøpesenter)|Maxi]] allerede befant seg. Et alternativt sentrumsområde utviklet seg dessuten på [[Skårer (gard i Lørenskog)|Skårer]] i forbindelse med utbygginga av [[Triaden]], som også ble åpnet i [[1988]]. | ||
Da neste fase i sentrumsplanleggingen startet i [[1990-åra]] var det disse to områdene som ble vurdert opp mot hverandre som et mulig kommunalt sentrum for Lørenskog kommune. Etter en samlet vurdering falt valget på Solheim-området. Den mest tungtveiende grunnen til dette var at en rekke av de mest dynamiske eiendomsutviklerne i Norge var samlet i dette området, særlig [[Steen & Strøm ASA]] og [[UNI Storebrand]]. En annen viktig grunn var at Solheim-området lå nærmere de store kommunikasjonsårene, særlig [[riksvei 159]]. For å løse de kommunikasjonsmessige utfordringene ble også [[Statens Vegvesen Akershus]] engasjert i prosjektet, som dermed ble et samarbeid mellom fire viktige aktører: Lørenskog kommune, Steen & Strøm ASA, UNI Storebrand og Statens Vegvesen Akershus. | Da neste fase i sentrumsplanleggingen startet i [[1990-åra]] var det disse to områdene som ble vurdert opp mot hverandre som et mulig kommunalt sentrum for Lørenskog kommune. Etter en samlet vurdering falt valget på Solheim-området. Den mest tungtveiende grunnen til dette var at en rekke av de mest dynamiske eiendomsutviklerne i Norge var samlet i dette området, særlig [[Steen & Strøm ASA]] og [[UNI Storebrand]]. En annen viktig grunn var at Solheim-området lå nærmere de store kommunikasjonsårene, særlig [[riksvei 159]]. For å løse de kommunikasjonsmessige utfordringene ble også [[Statens Vegvesen Akershus]] engasjert i prosjektet, som dermed ble et samarbeid mellom fire viktige aktører: Lørenskog kommune, Steen & Strøm ASA, UNI Storebrand og Statens Vegvesen Akershus. | ||