Lørenskog nye sentrum

Denne artikkelen bør oppdateres. Se evt. diskusjonssiden for merknader.

Lørenskog nye sentrum betegner det nye sentrumsområdet som utviklet seg i Lørenskog kommune fra slutten av 1960-åra og etter at flere planer var lagt og forkastet ble påbegynt i 2000-åra.

Skiftende sentrumsplaner

Sentrumsplanene og sentrumsvisjonene i Lørenskog har skiftet opp gjennom kommunens historie. I perioden fra ca. 1920 til ca. 1950 var sentrumsplanene knyttet til Fjellhamar-området, som var den eldste tettstedsdannelsen i kommunen. Fjellhamar var et kommunikasjonsmessig knutepunkt, der lå kommuneadministrasjonen, den viktigste industribedriften (AS Fjeldhammer Brug) og andre sentrumsfunksjoner. Forutseningene for sentrumsutviklinga i Lørenskog endret seg imidlertid etter at vedtaket om lokalisering av Sentralsykehuset i Akershus (SiA) var fattet i 1947. Da sykehuset ble åpnet i 1960/1961, begynte kommunen å vurdere en omfattende sentrumsutbygging i området som grenset til sykehuset. På samme tid startet kommunen også planleggingen av et rådhus som kunne samle kommuneadministrasjonen i ett felles bygg; på denne tiden var de kommunale funksjonene spredt på en rekke forskjellige steder. Til sammen gjorde dette at visjonene for Lørenskog sentrum dreide bort fra Fjellhamar og mot jordbrukseiendommene Torshov, Hammer og Nordli. Men spørsmålet om kommunens ervervelse av disse eiendommene reiste en rekke komplekse problemer som gjorde at utbyggingsplanene ble forsinket. Rådhusutbygginga kunne imidlertid ikke vente lenger, ble det hevdet fra både politisk og administrativt hold. For å møte behovet for et rådhus vedtok derfor kommunestyret i mai 1967 å reise et «midlertidig administrasjonsbygg» på eiendommen Kjenn, som kommunen allerede eide.

Det «nye» sentrum

I 1972 ble det nye rådhuset innviet. Selv om rådhuset var tenkt som en foreløpig løsning, fikk byggingen langvarige konsekvenser: Sentrumsplanene knyttet til Torshov, Hammer og Nordli ble skrinlagt. Kommunen manglet fortsatt en klar sentrumsdannelse og et møtested for kommunens innbyggere. Den sterke utbygginga av Solheim-området, som ikke minst Even Dahl sto bak, gjorde at denne delen av Lørenskog i stadig sterkere grad framsto som et potensielt sentrumsområde. Allerede da de politiske myndighetene drøftet rådhusplanene i 1960-åra, tilbød Dahl kommunen lokaler i Solheim-senteret. Senere – i 1988 – reiste Dahl også Metrosenteret i samme område, der kjøpesenteret Maxi allerede befant seg. Et alternativt sentrumsområde utviklet seg dessuten på Skårer i forbindelse med utbygginga av Triaden, som også ble åpnet i 1988.

Da neste fase i sentrumsplanleggingen startet i 1990-åra var det disse to områdene som ble vurdert opp mot hverandre som et mulig kommunalt sentrum for Lørenskog kommune. Etter en samlet vurdering falt valget på Solheim-området. Den mest tungtveiende grunnen til dette var at en rekke av de mest dynamiske eiendomsutviklerne i Norge var samlet i dette området, særlig Steen & Strøm ASA og UNI Storebrand. En annen viktig grunn var at Solheim-området lå nærmere de store kommunikasjonsårene, særlig riksvei 159. For å løse de kommunikasjonsmessige utfordringene ble også Statens Vegvesen Akershus engasjert i prosjektet, som dermed ble et samarbeid mellom fire viktige aktører: Lørenskog kommune, Steen & Strøm ASA, UNI Storebrand og Statens Vegvesen Akershus.

Arkitektkonkurranse

Kommunen la grunnlaget for de nye sentrumsvisjonene i kommuneplanen som ble vedtatt av kommunestyret i mars 1997. Her slo man fast at «Lørenskog nye sentrum skal fremstå med egen identitet og visuell særegenhet som gir positive signaler overfor veifarende og allmennheten generelt.»

Det ble også arrangert en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig, ved sivilarkitekt Ole Wiig. Vinnerutkastet tok utgangspunkt i skjæringspunktet mellom det man betegnet som en kommersiell vest–østgående akse (med Metro og Maxi som de strukturerende elementene) og en kryssende kultur- og rekreasjonsakse i nord–sørgående retning. I dette skjæringspunktet lokaliserte vinnerutkastet «Festplassen». Omkring festplassen plasserte man sentrale bygninger som Lørenskog hus med publikumsrettede arealer, næringsarealer og boliger. Festplassen etablerte samtidig kontakt med kjøpesenterdelen på den ene siden av riksveien og rådhuset på den andre gjennom broforbindelse fra festplassen over riksvei 159. Metro og Maxi ble knyttet sammen med en handlegate som lå under gateplan. Videre la vinnerutkastet opp til at gateplanet der festplassen skulle ligge, ble hevet opp i forhold til det eksisterende bakkeplanet, både for å gi hele sentrumsbebyggelsen en avskjerming mot veien og for å styrke sentrumskjernens identitet.

På grunnlag av vinnerutkastet ble det utarbeidet en utbyggingsavtale mellom Lørenskog kommune, Statens Vegvesen Akershus, Skårer Stormarked AS og SK Metro AS om gjennomføring av sentrumsutbygginga. Kommunestyret vedtok avtalen i 1999. Samme år vedtok også kommunestyret enstemmig reguleringsplanen for Lørenskog nye sentrum. Planen ble senere stadfestet av fylkestinget. Etter innsigelser fra fylkesmannens miljøvernavdeling ble imidlertid saken anket inn for Miljøverndepartementet, som etter en grundig behandlingsprosess stadfestet planen med visse endringer vinteren 2000. I et ekstraordinært møte 29. mars 2000 tok kommunestyret departementets endringer til etterretning. Arbeidet med gjennomføringen av planen kunne begynne på nytt våren 2000.

Økonomisk trangere tider – nye forutsetninger

I mellomtida hadde noen av forutsetningene endret seg. For det første når det gjaldt funksjonene til Lørenskog hus. Den opprinnelige ideen var at Lørenskog hus nærmest skulle fungere som kontor for de institusjonene som inngikk i NAV-reformen, det vil si kommunens sosialtjeneste, Aetat og trygdekontoret i Lørenskog. Etter kommunevalget i 1999 tok kommunens politiske ledelse initiativet til å samlokalisere de kommunale kulturinstitusjonene i Lørenskog hus. Formannskapet fattet vedtak om dette i 2000. En annen viktig endring skjedde på det samfunnsøkonomiske plan. Etter en enestående vekst i 1990-åra gikk norsk økonomi inn i en svakere periode etter årtusenskiftet. Samtidig skjedde viktige lederskifter i både Storebrand og Steen & Strøm. Til sammen gjorde dette at arbeidet nærmest stoppet opp i resten av valgperioden. Først etter kommunevalget i 2003 kom prosessen i gang igjen. På initiativ fra Lørenskog kommune fikk partene ny kontakt, og på våren 2004 la Steen & Strøm fram en revidert bebyggelsesplan; det viktigste nye grepet var at lokket som festplassen lå på, var flyttet ett nivå ned, og at forbindelsen mellom plassen og de kommersielle funksjonene var blitt kortet inn. Dermed ville plassen bli mer vital, argumenterte Steen & Strøms representanter. Kommunens politiske og administrative ledelse sa seg enig i dette, og dermed var forholdene igjen lagt til rette for at prosessen kunne skyte fart fra høsten 2004.

Lørenskog hus – to alternativer

Før utbygginga kunne starte, var det imidlertid viktig å avklare funksjonene og omfanget av Lørenskog hus. Kommunen gjennomførte i 2005 en arkitektkonkurranse for å komme nærmere en avklaring. Arkitektfirmaet L2 Arkitekter vant konkurransen med utkastet «C-moment», som var et monumentalbygg i buet utforming. Det buede bygget kombinerte to uttrykk: Buens utside – kurven mot Solheimveien og Maxi – var formet som en mur i lys stein med en rekke åpninger, nærmest som en middelaldersk bymur gjennombrutt med skyteskår. I kontrast til dette var innsida av buen i glass fra øverst til nederst.

Kommunen nedsatte en referansegruppe som skulle vurdere saken nærmere. Gruppa vurderte to alternative forslag til Lørenskog hus, et stort og et atskillig mindre alternativ. Det store alternativet la opp til at kommunen skulle disponere 10 000 kvadratmeter i Lørenskog hus pluss 4000 kvadratmeter i Maxi-bygget. Innenfor dette arealet skulle man lokalisere mesteparten av kommunens utadrettede tjenester og kulturtilbud, som pleie- og omsorgstjenesten, helsetjenesten, sosialtjenesten, boligkontoret og kulturtjenesten med kino, bibliotek, kulturskole, galleri og ungdomshus. Det mindre alternativet la opp til at kommunen bare skulle disponere 5000 kvadratmeter. Da saken var oppe til behandling i kommunestyret 28. september 2005, bestemte majoriteten i kommunestyret (Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre) seg for det store alternativet, mens minoriteten (Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti) gikk inn for det mindre alternativet.

14. februar 2006 var det klart for byggestart for Lørenskog nye sentrum. Noen uker senere vedtok kommunestyret et revidert romprogram for Lørenskog hus. Prisen på Lørenskog hus fortsatte imidlertid å være et usikkerhetsmoment og et politisk stridsemne. Da kommunens økonomiplan ble lagt fram i november 2007, var prisen 681 millioner kroner. Ved nyttårstider ble prosjektet lagt ut på anbud. I løpet av april begynte anbudene å komme inn, og det viste seg at de til sammen lå under det taket som økonomiplanen satte. Foreløpig byggestart for Lørenskog hus ble satt til januar 2009. Bygget skal etter planen stå ferdig i første halvår av 2011.