322 969
redigeringer
lenkefiks
m (kategorisplitting) |
(lenkefiks) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Banken fikk ikke fast tilholdssted før den tidligere telefonsentralen på [[Løken (Lørenskog)|Løken]] ble tatt i bruk i [[1930-åra]]. Før den tid holdt banken til hjemme hos den som til enhver tid var kasserer. Faste bankdager tok det også tid å innarbeide. I [[1862]] gikk banken til innkjøp av et pengeskrin, og først i [[1902]] anskaffet den et skikkelig pengeskap. | Banken fikk ikke fast tilholdssted før den tidligere telefonsentralen på [[Løken (Lørenskog)|Løken]] ble tatt i bruk i [[1930-åra]]. Før den tid holdt banken til hjemme hos den som til enhver tid var kasserer. Faste bankdager tok det også tid å innarbeide. I [[1862]] gikk banken til innkjøp av et pengeskrin, og først i [[1902]] anskaffet den et skikkelig pengeskap. | ||
Fra [[1942]] leide Lørenskog sparebank lokaler på [[Fjellhamar|Fjellhamar gård]], vegg i vegg med kommuneadministrasjonen. Først i [[1959]] fikk banken egne lokaler i daværende Strømsveien 200 (nå [[Lørdagsrudveien]] 24) på Fjellhamar. I januar [[1979]] flyttet så bankens hovedkontor til [[Globusgården]] i [[Astrids vei (Lørenskog)|Astrids vei]] 1, der banken fremdeles holder til. Lokalene på Fjellhamar ble da bankens andre filial etter at den første ble åpnet i vestibylen på SiA, nåværende [[Akershus universitetssykehus|Ahus]], i [[1964]], men Fjellhamar-filialen har senere flyttet. | Fra [[1942]] leide Lørenskog sparebank lokaler på [[Fjellhamar|Fjellhamar gård]], vegg i vegg med kommuneadministrasjonen. Først i [[1959]] fikk banken egne lokaler i daværende Strømsveien 200 (nå [[Lørdagsrudveien]] 24) på Fjellhamar. I januar [[1979]] flyttet så bankens hovedkontor til [[Globusgården (Lørenskog)|Globusgården]] i [[Astrids vei (Lørenskog)|Astrids vei]] 1, der banken fremdeles holder til. Lokalene på Fjellhamar ble da bankens andre filial etter at den første ble åpnet i vestibylen på SiA, nåværende [[Akershus universitetssykehus|Ahus]], i [[1964]], men Fjellhamar-filialen har senere flyttet. | ||
I [[1960]] kom SiA til som Lørenskog sparebanks største kunde, og fra samme tid opplevde banken sterk vekst. Boligbyggingen og det økende innbyggertallet bidro til det, og lån til boliger var en prioritert sak for banken. Den var likevel liten, og i [[1965]] var den nær ved å miste kommunen som innskyter. Kommunen trengte å låne 1,7 millioner kroner til byggingen av skole og samfunnshus på [[Kjenn (Lørenskog)|Kjenn]], et lån banken ikke hadde mulighet til å yte alene. Situasjonen ble reddet ved at kommunen tok opp mesteparten av lånet i andre banker uten at det ble nødvendig å si opp innskuddene i Lørenskog sparebank. I lengden var det imidlertid ikke mulig for banken å stå helt på egne bein. | I [[1960]] kom SiA til som Lørenskog sparebanks største kunde, og fra samme tid opplevde banken sterk vekst. Boligbyggingen og det økende innbyggertallet bidro til det, og lån til boliger var en prioritert sak for banken. Den var likevel liten, og i [[1965]] var den nær ved å miste kommunen som innskyter. Kommunen trengte å låne 1,7 millioner kroner til byggingen av skole og samfunnshus på [[Kjenn (Lørenskog)|Kjenn]], et lån banken ikke hadde mulighet til å yte alene. Situasjonen ble reddet ved at kommunen tok opp mesteparten av lånet i andre banker uten at det ble nødvendig å si opp innskuddene i Lørenskog sparebank. I lengden var det imidlertid ikke mulig for banken å stå helt på egne bein. | ||