Lørenskog sparebank

Lørenskog sparebank startet sin virksomhet i 1859. Året i forveien var det blitt foreslått overfor formannskapet for Skedsmo og Lørenskog at kornmagasinet i Lørenskog skulle selges, og at inntektene skulle brukes til å opprette en sparebank. Kornmagasinet var blitt opprettet omkring 1780 som sikring mot uår og dårlige avlinger. Forslaget ble enstemmig vedtatt. En komité utarbeidet et forslag for sparebankens virksomhet, og finans- og tolldepartementet stadfestet planene ved resolusjon 17. mars 1860.

Virksomheten startet etter et møte 29. desember 1859 der grunnfondet ble opprettet og utlånsvirksomheten begynte. Innskudd skulle forrentes med 5 %, noe som var ½ prosentpoeng høyere enn i Akers sparebank, og for utlån skulle renten være 7 %. I et forstanderskapsmøte 9. mai 1862 ble det enstemmig besluttet at lånsøkere fra Lørenskog skulle prioriteres framfor lånsøkere fra andre bygder.

Banken fikk ikke fast tilholdssted før den tidligere telefonsentralen på Løken ble tatt i bruk i 1930-åra. Før den tid holdt banken til hjemme hos den som til enhver tid var kasserer. Faste bankdager tok det også tid å innarbeide. I 1862 gikk banken til innkjøp av et pengeskrin, og først i 1902 anskaffet den et skikkelig pengeskap.

Fra 1942 leide Lørenskog sparebank lokaler på Fjellhamar gård, vegg i vegg med kommuneadministrasjonen. Først i 1959 fikk banken egne lokaler i daværende Strømsveien 200 (nå Lørdagsrudveien 24) på Fjellhamar. I januar 1979 flyttet så bankens hovedkontor til Globusgården i Astrids vei 1, der banken fremdeles holder til. Lokalene på Fjellhamar ble da bankens andre filial etter at den første ble åpnet i vestibylen på SiA, nåværende Ahus, i 1964, men Fjellhamar-filialen har senere flyttet.

I 1960 kom SiA til som Lørenskog sparebanks største kunde, og fra samme tid opplevde banken sterk vekst. Boligbyggingen og det økende innbyggertallet bidro til det, og lån til boliger var en prioritert sak for banken. Den var likevel liten, og i 1965 var den nær ved å miste kommunen som innskyter. Kommunen trengte å låne 1,7 millioner kroner til byggingen av skole og samfunnshus på Kjenn, et lån banken ikke hadde mulighet til å yte alene. Situasjonen ble reddet ved at kommunen tok opp mesteparten av lånet i andre banker uten at det ble nødvendig å si opp innskuddene i Lørenskog sparebank. I lengden var det imidlertid ikke mulig for banken å stå helt på egne bein.

Spørsmålet om fusjon med andre sparebanker i Akershus kom opp første gang i 1971. Dette foranlediget Sparebankgruppen på Nedre Romerike (1974), ei samarbeidsgruppe bestående av åtte sparebanker. Noen år senere ble Lørenskog Sparebank den første i landet til å inngå en samarbeidsavtale med Fellesbanken, et eksempel mange andre sparebanker raskt kopierte. I 1982 var det så klart for fusjon, idet Lørenskog sparebank gikk inn i Sparebanken Oslo Akershus. Fusjonene kom nå i rask rekkefølge: Sparebanken Oslo Akershus fusjonerte i 1985 med Fellesbanken til Sparebanken ABC. Denne gikk i 1990 inn i Sparebanken NOR, senere Gjensidige NOR Sparebank, som i 2004 fusjonerte med DnB til DnB NOR.