Løten kirke: Forskjell mellom sideversjoner

| bildetekst    = Løten kirke.

 

'''Løten kirke''' er ei [[langkirke]] i [[Løten]] kommune, [[Hedmark]] fylke. Byggverket er i stein og har 400 plasser. Den ble trolig bygd rundt [[1200]], er nevnt første gang i [[1323]], og var opprinnelig viet til apostlene St. Peter og St. Paulus. Den var hovedkirke for [[Løten prestegjeld]], og var i 1814 [[valgkirke]] for prestegjeldet.

Det er usikkert om dette var den første kirken på stedet. Man har ikke funnet klare spor etter noen eldre kirke, men det er ikke usannsynlig at det tidligere sto ei trekirke på samme sted. Skipet i murkirken fra middelalderen var omkring tolv meter langt og 8,5 meter bredt, mens [[kor (arkitektur)|koret]]var 5,8 meter langt og 5,2 meter bredt. Veggene er oppført i kistemur, med to skall av steinblokker og en murkjerne med kalkmørtel, steinfliser og større steiner. Kirken var pussa med kalkmørtel utvendig.  

[[Gerhard Schøning]] besøkte kirken i 1770-åra, altså før den mest omfattende ombygginga, og han forteller at det var alternisjer på begge sider av koråpningen, og at denne åpningen var langt smalere enn den er i dag. I koret og den halvdelen av skipet som er nærmest koret finner man flest spor etter middelalderen, som romanske buer. Schønings tegning er en viktig kilde til middelalderkirkens utseende, selv om den har med noen elementer fra senere tid. Et våpenhus i tre ble tilføyd i 1627. Over sørportalen sto [[Christian V]]s monogram, hvilket tyder på arbeider i hans regjeringstid (1670–1699).  

 

Kirken ble sterkt ombygd på [[1800-tallet]]. Den ble omkring 1827 gjort en del større. I [[1873]] ble vesttårnet og sakristiet bygd, og det ble satt inn vinduer på nordsida. Takrytteren med høyt spir som hadde stått på kirken ble fjerna da tårnet ble bygd. Kirken ble med dette omkring dobbelt så stor som middelalderkirken hadde vært. Samtidig leverte [[totning]]en [[Anders Olsen Holte]] ei ny kirkeklokke. Det er tydelige spor på ytterveggen etter hvor middelalderkirken stoppa, spesielt på nordveggen der man ser en utbuktning der middelalderdelen og 1800-tallsdelen er skjøta sammen. På spiret står i dag årstallet 1873 til minne om den siste store ombygginga.

På sørveggen finner man et epitafium over [[Even Bårdssøn (prest)|Even Bårdssøn]], som var sokneprest fra 1636 til 1666. I den nedre delen vises presten sammen med sin familie. Hans kone Magnhild Larsdatter var enke etter forgjengeren, [[Peder Svendsen (prest)|Peder Svendsen]], som også er med på bildet. Fire levende og fem avdøde barn er også avbilda. I den øvre delen vises familiene til Even Bårdssøn og Peder Svendsen i det hinsidige. Schøning forteller om bildet i sin beskrivelse fra 1775, og sier at det da var på nordveggen. Han nevner også at i gulvet under bildet fant man gravplaten, som var pent utsmykka. På sørveggen hang det i 1775 et annet epitafium, over Alhheit Anne Gesken, som var den daværende sokneprest Reyners kjæreste.  

Under ombygginga på 1800-tallet ble interiøret også ombygd, og framstår siden den gang i nygotisk stil. I 1928 ble interiøret en del endra, med [[Carl Berner]] som arkitekt. Taket ble malt med skymaling av [[Domenico Erdmann]], som også bidro til endringer på andre deler av dekoren. Blant annet var det Erdmann som bestemte utseende på glassmaleriene, som viser de fire evanglister og apostlene Peter og Paulus.

 

Fil:Løten kirke 04.JPG|Spiret har årstallet for den siste stor ombygginga i 1873. {{byline|Chris Nyborg|2014}}